ANDRE SØNDAG I FASTEN: Pave Frans feiret messe i menigheten San Gelasio i Roma, søndag 25. februar. Foto: REUTERS/Remo Casilli
Jesu forklarelse på fjellet lar disiplene ane hvor korsets vei fører, hva som kommer etter hans lidelse.
I sin angelus søndag 25. februar snakket pave Frans om Jesu forklarelse på fjellet. Forklarelsen lar disiplene ane hvor korsets vei fører, hva som kommer etter hans lidelse.
Evangelieteksten var fra Markusevangeliet:
Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Der ble han forvandlet for øynene på dem, og klærne hans ble så skinnende hvite at ingen som bleker klær her på jorden, kan få dem så hvite. Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de snakket med Jesus. Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Rabbi, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.» Han visste ikke hva han skulle si, for de ble grepet av stor frykt. Da kom det en sky og skygget over dem, og det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!» Og med ett, da de så seg omkring, så de ingen annen enn Jesus; bare han var hos dem.
På veien ned fra fjellet påla han dem at de ikke skulle fortelle noen hva de hadde sett, før Menneskesønnen var stått opp fra de døde. De tok til seg dette ordet, og de diskuterte seg imellom hva det er å stå opp fra de døde. (Mark 9,2-10)
Dagens evangelium, denne andre søndag i fastetiden, lar oss kontemplere Jesu forklarelse (jf. Mark 9,2-10). Denne hendelsen bør ses i sammenheng med det som skjedde seks dager før, da Jesus avslørte for sine disipler at han i Jerusalem «må lide mye og bli forkastet av de eldste, overprestene og de skriftlærde. Han skal bli slått i hjel, og tre dager etter skal han stå opp» (Mark 8,31). Dette budskapet hadde brakt Peter og hele disippelgruppen i krise. De kunne ikke gå med på tanken om at Jesus skulle bli forkastet av folkets ledere, og deretter slått i hjel. For de ventet seg en mektig, sterk, dominerende Messias, mens Jesus i stedet viser seg som ydmyk og mild, Guds tjener og menneskenes tjener, som vil måtte ofre livet og gå forfølgelsens, lidelsens og dødens vei. Men hvordan kan man følge en Mester og Messias, som skulle ende sin historie på en slik måte? Slik tenkte de. Og svaret kommer nettopp i forklarelsen. Hva er Jesu forklarelse? Den er en foregripelse av hans påskeåpenbaring (jf. Joh 20,26).
Jesus tok med seg de tre disiplene Peter, Jakob og Johannes og «førte dem opp på et høyt fjell» (Mark 9,2); og der, for et øyeblikk, viser han dem sin herlighet, Guds sønns herlighet. Denne hendelsen gjør det mulig for disiplene å møte Jesu lidelse på en positiv måte, uten å bli helt overveldet. De har allerede sett hvordan han vil være etter lidelsen: herlighetsfylt. Slik forbereder Jesus dem på prøven. Forklarelsen hjelper disiplene, og også oss, å forstå at Kristi lidelse er et lidelsesmysterium, men fremfor alt er den hans umåtelige kjærlighetsgave. Jesu forklarelse på fjellet lar oss forstå også hans oppstandelse bedre. For å forstå korsets mysterium må man allerede på forhånd vite at han som lider og blir herliggjort ikke bare er et menneske, men Guds sønn, som har frelst oss med sin kjærlighet like inn i døden. Også ved bredden av Jordanelva, etter dåpen, var Faderen kommet med en messiansk erklæring om sønnen, og nå fornyer han den med oppfordringen: «Hør ham!» (vers 7). Disiplene er til tross for hans død kalt til å følge Mesteren tillitsfullt og håpefullt; Jesu guddom må vise seg nettopp på korset, nettopp i det at han døde på den måten. Og evangelisten Markus lar offiseren komme med følgende trosbekjennelse: «Sannelig, denne mannen var Guds Sønn!» (15,39).
Nå vender vi oss i bønn til jomfru Maria, den menneskelige skapningen som ble forvandlet innvendig av Kristi nåde. Vi betror oss tillitsfullt til hennes moderlige hjelp for å kunne fortsette fastetidens vandring med tro og gavmildhet.
Vatikanradioens skandinaviske avdeling
Gjengitt med tillatelse