DOMINIKANERINNE KVARTETT: Fra Norge kom fire søstre (f.v.), sr. Alma fra Mariaklosteret i Bodø, sr. Katarina fra Sta. Katarinahjemmet i Oslo, sr. Racquel fra Mariaklosteret i Bodø og sr. Sheeba (t.h.) fra Sta. Katarinahjemmet i Oslo.
Da Europas dominikanerinner dro til Ungarn i sommer, kom fire fra Norge.
Anledningen var studieuke over temaet kvinner i Bibelen. Det var dominikanerinnene i Ungarn som inviterte, mens deltagerne kom fra hele Europa.
Hvorfor deltar dere på denne studieuken, sr. Katarina?
– Dette er møter, eller rettere sagt studieuker, som dominikanerinner i Slovakia, Tsjekkia og Ungarn tok initiativ til for snart 20 års siden. Meningen var å bygge opp igjen og styrke de apostoliske søstrenes kommuniteter da at de gjenopptok sin virksomhet etter kommunistmens fall. Formen er en studieuke, med foredrag, bønn og sosialt samvær. Arrangementssted veksler mellom de tre landene. Etterhvert inviterte søstrene også deltagere fra andre land. Kommunitetene de tre landene er svært aktive, og de bidrar nå til å styrke samarbeidet i hele Europa. For min del er dette det tredje møte jeg deltar på. Ved siden av solide faglige foredrag, er det viktig og veldig inspirerende å være sammen med andre dominikanerinner. På denne måten ønsker vi å utvikle videre en felles dominikansk identitet. Selv om vi tilhører ulike kongregasjoner er vi en ordensfamile.
Hva nytt har du lært om kvinner i Bibelen?
– Det er viktig å understreke at det ikke er snakk om et feministisk tema, men grunnleggende bibelteologi. Det som var mest interessant for meg, var å lære noen nøkler i lesing av tekster, og i dette tilfellet, med kvinner som inngangsport. Et tema som gikk igjen var å se på kvinneskikkelser«i begynnelsen», når noe nytt og betydningsfullt vokser frem i Gudsfolkets historie, både i Det nye og i Det gamle testament, sier sr.sr. Katarina Pajchel.
Bilder fra studieuken (saken fortsetter under)
Bilde
Bilde
Bilde
Spanderte lefse og laks
Det var et åttitalls søstre som deltok på møtet, som fant sted i byen Köszeg. Fra Norge kom fire søstre, sr. Alma og sr. Racquel fra Mariaklosteret i Bodø og sr. Sheeba og sr. Katarina fra Sta. Katarinahjemmet i Oslo.
Hver dag var søstrene samlet for bønn og studier, så vel som sosialt samvær. Forelesere var Br. Philippe Lefebvre fra Fribourg i Sveits og Sr. Nazik Matty fra Irak.
Det ble også tid til å bli kjent med vertskapslandet, Ungarn, ved utflukter og omvisninger. Blant annet ble benediktinerabbediet Pannonhalma besøkt.
Siden deltagerne kommer fra hele Europa, og kultur i de ulike land er svært forskjellig, ble det også satt av tid til å bli kjent med hverandres mat og kultur. Søstrene hadde derfor med en smakebit fra de landene de er satt til å virke i. Fra Norge var det mulig å få en smak av lefse med røket laks eller litt brunost.
Hva har gjort størst inntrykk på deg, sr. Katarina?
– Fellesskapet og den dype erfaringen av å være en levende ordensfamile, å gjenkjenne en dominikansk ånd. Og jeg er veldig imponert over søstrenes utstrakte virke og nærvær. Spesielt siden en av foreleserne var en søster fra Irak, som også fortalte om deres tilbakekomst og gjenoppbygging i byer som Mosul etter IS' herjinger. Det er et urgammelt, men nå veldig sårbart kristent fellesskap, som trenger vår støtte og forbønn.
Om dominikanerordenen
Dominikanerordenen har vært representert i Norge, både i tiden før reformasjonen og i nyere tid.
Det er per i dag fire dominkanerklostre i Norge. Mariaklosteret i Bodø grunnlagt i 1953 og Sta. Katarinahjemmet i Oslo grunnlagt i 1928, er begge apostoliske klostre, mens Lunden kloster som ble grunnlagt i Oslo i 1951, er av den monastiske grenen.
I tillegg til kvinneklostrene finner vi dominikanerbrødre i St. Dominikus kloster i Oslo, som ble grunnlagt i 1921. Legdominikanerne er også representert i Norge. Deres første fraternitet i nyere tid, ble grunnlagt i 1926.
