AUDIENS: Avslutningsvis ble alle deltagerne på konferansen «Fremmedfrykt, rasisme og populistisk nasjonalisme i konteksten av global migrasjon» mottatt til audiens hos pave Frans. Foto: Vatican News
Svært mange kirker og kirkesamfunn møttes den 18. og 19. september i Roma til diskusjon om, og refleksjon over, fremmedfrykt i anledning 70-årsjubileet for FNs menneskerettighetskonvensjon av 1948.
Verdenskonferansens tema var «Fremmedfrykt, rasisme og populistisk nasjonalisme i konteksten av global migrasjon».
Global utfordring
Fokus var altså på flyktninge- og migrasjonskrisen, som vi kanskje først og fremst tenker på som et fenomen hvor det rike Vesten invaderes av fattige fra den sørlige halvkule. Dette problemet skal ikke underslås, men det fremgikk klart at flukt og migrasjon, for eksempel internt i Afrika eller Sør-Amerika, er økende utfordringer. Mange land og befolkninger som mottar migrasjon reagerer avvisende og til dels voldelig, slik vi har sett også i Europa. Et lite land som Libanon huser rundt to millioner flyktninger fra borgerkrigen i Syria.
Arrangører var Den hellige stol, ved Departementet for menneskelig fremgang i samarbeid med Det pavelige råd for kristen enhet, og Kirkenes Verdensråd. Slik favnet forsamlingen representanter fra de fleste kristne trossamfunn. Det var slående hvordan deltagerne talte fritt om sine synspunkter uten at det ble gjort noe vesen av om de var lutheranere, ortodokse, metodister eller katolikker – for å nevne noen. OKB var representert ved undertegnede. Forsamlingen vedtok et sluttdokument, som man kan lese her.
Frykt
Et hovedbudskap er at konflikter som følge av migrasjon, oftest er nært knyttet til frykt. Frykt for det ukjente og det som er annerledes. Det kan være en forståelig frykt, men den må likevel avvises av oss kristne fordi vi anerkjenner alle mennesker som skapt i Guds bilde og likeverdige.
For egen del gikk mine tanker til da Den Hellige Johannes Paul II ble valgt til pave. Hans budskap ved innsettelesemessen var nettopp: Frykt ikke! Det betyr selvsagt ikke at innvandring skal skje ukontrollert og ubegrenset. Det finnes utallige eksempler på slik innvandring som vi kanskje helst hadde vært foruten? Jeg nevner germanernes folkevandringer inn i Romerriket, innvandringer til Midtøsten og europeernes erobring av Amerika.
Kristenplikt
Forsamlingen var likevel svært opptatt av politiske krefter som spiller på, og utnytter, frykten i en befolkning. Det er de kristnes oppgave å motvirke krefter som pisker opp motsetninger til nivåer det ikke finnes reell begrunnelse for. Oppgaven er å motvirke frykten ved å ufarliggjøre den fremmede, og møte ham med kristen nestekjærlighet.
Avslutningsvis ble alle delegater mottatt til audiens hos pave Frans. Paven hadde forfattet en hilsningstekst til oss, men innledet med å levere teksten til kardinal Turkson, leder for departementet som arbeider med rettferdighet, fred, migrasjon og helse, med ordene: «Dette kan dere lese på nettet etterpå. Vi bruker heller tiden til å hilse på hverandre». Dermed fikk alle anledning til personlig å veksle noen ord med Den hellige far.
Rapport: Håkon Bleken, konferansedelegat for OKB
Les hele uttalelsen fra konferansen her:
- Message from the conference “Xenophobia, Racism and Populist Nationalism in the Context of Global Migration”
- Kirkene i spissen for verdenskonferanse om rasisme og fremmedfrykt