Da kommer pater Anthony inn i kjøkkenet med et par kilo små, friske rosenkål fra klosterhagen. Nyhøstet rosenkål til middag på søndag. Nyhøstet grønnkål i ertestuingen på mandag, og små, søte, grønnkålblader i salaten på tirsdag og onsdag. Til 14 søstre, én kapellan og 5 – 6 volontører og gjester.
Det er fint å bo på landet i mars. Fint å ha klosterhage og kunne legge ureiste grønnsaker i matfatet store deler av året. En liten begynnelse til å legge om livsstilen, slik pave Frans ber oss om i Laudato sí.Og mer enn det: en invitasjon til å oppdage livets sammenhenger på et dypere plan.
Det tar 20 år å lage en hage, sa anleggsgartnerne våre. Det er 13 år siden. De mente en vanlig hage, med trær og busker og blomster. I Åsen, ikke på Bakken på Tautra. Her tar det lengre tid, for her blåser den Hellige Ånd sterkt i tretoppene og langs bakken. Det tar kanskje 20 år å grunnlegge et kloster også? Eller mer, hvis vi skal regne med den Hellige Ånds sterke vinder?
Bilde
RØDE, RUNDE RIPS: Rips er ikke bare deilige å se til, de har et høyt innhold av vitamin C og kostfiber.
Til Tautra for 20 år siden
Da vi kom til Tautra og grunnla klosteret for 20 år siden, arvet vi en deilig, gammel frukthage, lot jordbæråkeren bli til plen, og konsentrerte oss om såpekoking. Dorotheas gulrotåker fantes ikke mer, der ble det også gress. Vi skulle ikke drive gårdsbruk, men hadde en tanke om urtehage. Første året hjalp naboen oss med å pløye opp litt jord. En bonde i bygda ringte: Om vi ville ha gressløk? Han skulle pløye opp gressløkåkeren sin. Vi kunne komme og ta de plantene vi ville ha.
Vi fylte den lille Renault 4-er'n med søstre og det vi hadde av spader. Den kom tilbake med en liten gressløkåker. To år senere var det klart at vi ikke hadde kapasitet til å drive med urter, og plantet heller om bringebærbuskene – til eget bruk. Da pater Anthony kom i 2003 for å være vår andre kapellan, håpet vi han kunne ta ansvar for hagen. Nei, mente han, han var munk og fe-bonde, ikke grønnsaksdyrker. Slikt hadde han ingen greie på. Nei vel.
Bilde
GRØNNSAKER I ALLE FARVER: Rødbete, gulrot, potet, reddik og mai-nepe er blant grønnsakene som trives hos søstrene på Tautra.
Drivhus av drivved
Det første provisoriske drivhuset bygget med drivved og byggeplast for 159 kroner, ga oss tomater i 2 – 3 år før det ble revet ned av vinterstormen. Noen ga oss penger, og vi kjøpte et skikkelig lite drivhus som fremdeles gir oss tomater. I 2018 kjøpte vi ei hytte som ligger midt i klostereiendommen, og fikk enda et drivhus. Nå har vi sådd 50 tomatfrø. Hjemmelagete tomater er de aller beste!
Da vi bygget det nye klosteret, begynte vi med en liten grønnsakshage. Ett bed ett år og to bed det neste året. Uten kunstgjødsel. En sommerdag jeg gikk i stranda, så jeg en stor plante jeg ikke hadde sett der før: Hva var det? Ukjent og kjent på samme tid. Jeg ville dra av et blad for å lukte på den, og dermed røsket jeg opp hele potetplanten av den løse grusen. Potet!
Vel bor vi på Frosta, og har potetåkrer rundt oss på alle kanter, men de pleier ikke spre seg på egenhånd. Vi har svalskapet fullt av poteter som naboene gir oss – og så er vår irske kapellan ikke fornøyd med matstellet og vil ha mer potet?
Før jeg rakk å bli irritert, begynte jeg heller å gjette i riktig retning: Drev han med jordproduksjon? Her nede i stranda? Har vi ikke nok uteareal å stelle?
Heldigvis sa jeg ikke noe, husket at en nonne skal være tålmodig og sjenerøs med andres ideer og påfunn.
Bilde
HVERDAG OG FEST:Bringebær gjør egentlig selv en hverdagslig brødskive til et festmåltid, og når du legger lune bær på kald vaniljeis, er den gode stemningen sikret.
Fra reddik-åker til 26 slag grønnsaker
Året etter kom kapellanen med reddiker. Begynnelsen til fjorårets høst med 26 ulike grønnsaker fra hagen, var en reddikåker. Vi har aldri spist så mye reddik som det året. Da vinteren kom, tok stormen hele reddikåkeren. Men vår cistercienserorden har sett medgangs- og motgangstider gjennom århundrene, og pater Anthony høstet bare inn mer tang og blandet med sand, og det har han fortsatt med. Det første klosteret på Tautra sto i mer enn 300 år. Etter mer enn 450 års pause er den nye åndelige og fysiske klosterhagen blitt 20 år.
Året etter var det salat, og så har det vokst år for år, både i stranda og oppe ved klosterkirken og i leveggen av naustet, der jeg noen år tidligere blandet hestemøkk inn i sagmuggen, og fikk god, fet matjord. Nå behøver vi ikke kjøpe gjødsel og jord, men greier oss med hage- og kjøkkenkompost og tang.
Bilde
ENGENS GULL:Løvetann er ikke bare et vakkert skue, den gjør seg utmerket som gratis – og meget lettstelt! – salat.
Gleden over råtten lukt
Noe av det mest oppmuntrende med en hage som produserer mat, er at du lærer å sette stor pris på den råtne lukta av kompost og tang. Hagen lærer oss så mye om menneskelivet og det åndelige liv. Det er mye i oss og mellom oss som må råtne og da lukter vondt, men det må til for å gi vekst og fruktbarhet.
Fruktbarheten i klosteret på Tautra er ikke bare det store utvalget av frukt og grønt. I tillegg til grønnsakene har vi 25 ulike urter og 14 forskjellige frukt og bær som vi nyter gjennom sommer og vinter. Den viktigste fruktbarheten ser vi i doblingen av antall søstre. Vi var 7 som kom hit de siste februardagene i 1999, og nå er vi 14. Fem hvite slør forteller om søstre i utdanning, og vi håper flere vil komme.
Bilde
Vi begynte i tre hus i en gammel frukthage, som ennå gir oss rikelig med fire slag plommer, tre slag epler, stikkelsbær, rips og solbær. Etter syv trange år kunne vi flytte inn i det vakre, nye klosteret, og behøvde ikke lenger sette frem klappstoler til busslaster av gjester som kom til tidebønn. Den gang hadde vi ett gjesterom. Nå har vi leilighet til kapellanen og rom til 8-10 gjester, inklusive våre dyrebare volontører som stadig melder seg og vil hjelpe oss noen måneder eller et år.
Bilde
MATGLEDE: Gleden ved å lage mat med grønnsaker, urter og frukt fra egen hage, er helt spesiell.
Så spennende å spise her
Bilde
Det er så spennende å spise som gjest hos dere, sa en av dem for nylig:
– Jeg har aldri spist så mye rødbete i hele mitt liv som her!
Hun fortalte oss også om organisasjonen EAT og hvordan de arbeider for det samme som Caritas: Null-sult og rettferdig fordeling av ressursene. Det krever at vi legger om livsstilen, sier Pave Frans i Laudato si. Vi må gjøre noe for å ta vare på denne jorda vår. Hver liten ting vi gjør, kan telle, både for vår våkenhet, takknemlighet, vilje til å dele og til å legge om – også matvaner.
Ja, det er spennende, både å være kokke, søster og gjest. Spennende å se hva pater Anthony kommer inn med sommer- og høstdager, og tilpasse menyen etter de nyhøstede grønnsakene, og gå ut døra etter urter som passer til. Og nydelig å kunne servere 20 – 25 mennesker rikelig med friske eller frosne bringebær, eller plommer, eller stikkelsbær, eller jostabær, eller rips. Har du prøvd trollkrem med solbær? Anbefales! Og tørkede aroniarosiner i gulrotsalaten …
Nærheten til naturen er en stor gave, som åpner for undringen over Guds enorme kreativitet. Se hvilken variasjon som ligger i naturlig vokste grønnsaker som ikke passer noe EU-regulativ, men som gleder med individuell skjønnhet. Det kan være en hjelp til å glede seg over tilsvarende kreativitet og individuell skjønnhet i menneskene Gud har skapt.
Gartneryrket er verdens eldste, ifølge jødisk-kristen tradisjon. Har du en veranda eller en hageflekk, er det bare å begynne. Og den åndelige hagen kan alle dyrke. Ureist mat tar vare på miljøet.
Se flere bilder fra Tautra Mariakloster
Bilde
Fra eplehagen ses klosterkapellet, der det foregår en annen form for livsviktig dyrking.
Bilde
Klosterplommer er de søteste plommer, sies det. Dra til Tautra og smak om det er sant!
Bilde
Pærer fra eget espaliertre og en eggesalat som sier WOW! Hva med kan man kreve av en forblåst klosterhave?
Bilde
Til venstre ser du klosterets volontører som skreller epler til mos , til høyre de deiligste Aroma-epler.
Bilde
Ville vekster smaker også godt! Stikkelsbær og markjordbær i Guds frie natur høstes også av søstrene.
Bilde
Tett inntil klosterveggene ligger markens grøde på rekke og rad. Her er det kort vei fra jord til gryte! For ikke snakke om munn og mave.
Bilde
I Tautra Mariaklosters drivhus dyrkes med tomatplanter frem.
Bilde
Godt smaker det helt sikkert – og det ser iallfall herlig ut! Her kommer selv havens roser til nytte – og glede.
Bilde
Til venstre ser du årets første tomater bli plukket, til høyre er pater Anthonys frodige grønnsakshage.
Bilde
Høsten er tid både for plukking av rips i klosterhagen, samt sanking av tytte- og blåbær ute i skog og mark.
Bilde
Klosterets lokale syreeng er iallfall en delikatesse for øyet som ser.
