Publisert 14. august 2019
|
Oppdatert 13. august 2019
Linken er kopiert til utklippstavlen!
Bilde
#TRYGGIBØNN: Caritas generalsekretær, Martha Skretteberg (t.v.) og biskop Bernt Eidsvig innleder i dag et seksdagers solidaritetsbesøk på Sri Lanka. Her fotografert før rekviemmessen i Bredtvedt kirke den 26. april i år sammen med statsminister Erna Solberg og preses i Den norske kirke, Helga Byfuglien. FOTO: Kristin Svorte
Med terroranslaget mot moskeen i Bærum 10. august, ble bakteppet for de to store norske kirkenes solidaritetsbesøk på Sri Lanka, som startet tirsdag denne uken, mørkere enn noen kunne forutse.
Sammen med biskop Kari Veiteberg og andre representanter for blant andre Den norske kirke, Mellomkirkelig råd og sri-lankiske dialogforaer i Norge, innledet biskop Bernt Eidsvig, pater Bharath Villavarayen og Caritas Norges generalsekretær, Martha Skretteberg, tirsdag denne uken et seks dagers pastoralt solidaritetsbesøk på Sri Lanka, det første økumeniske kirkelederbesøket fra Norge til landet.
Dyster opptakt
De er invitert av Caritas Sri Lanka. Hensikten med besøket er å møte religiøse ledere fra ulike trossamfunn, og å støtte og oppmuntre dem til inter-religiøs dialog og fredelig sameksistens i alle deler av landet, spesielt etter påskens terroraksjoner på Sri Lanka. Delegasjonen skal delta i møter og seminarer i Kandy, Jaffna og Colombo.
Men opptakten til besøket ble dystrere enn noen kunne forestille seg, med skytingen lørdag den 10. august i moskeen Al-Noor Islamic Centre i Bærum.
Både biskop Eidsvig og generalsekretær Skretteberg er rystet over terroranslaget. Deres tanker og bønner går til muslimer i Norge og spesielt til dem som ble berørte av hendelsen.
-I Norge og i resten av verden skal man være trygg-i-bønn, sier biskop Eidsvig.
Bilde
MARKERING I MARS: "Da en fransk prest i 2016 ble drept mens han feiret messen, tok dere, våre muslimske venner, kontakt og uttrykte kondolanse og medfølelse med oss. Deres medfølelse og menneskelige støtte gjorde et sterkt og varig inntrykk på oss" sa biskop Bernt I. Eidsvig (midten) i sin tale ved solidaritetsmarkeringen utenfor ICC-moskeen på Tøyen, Oslo, fredag 22. mars 2019. Biskopens flankeres av Britt Strandlie Thoresen, styreleder i STL og representant for Baha’í-samfunnet i Norge samt kommandør William Cochrane i Frelsesarmeen. Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen
Tette bånd
Norge og Sri Lanka har lange og tette bånd. Tamilske studenter og andre fra landet begynte å prege Mangfolds-Norge da de første kom hit på 1970-tallet. Fra midten av 1980-tallet, da konfliktene i landet eskalerte, søkte flyktninger fra nord og øst på Sri Lanka opphold i Norge. De ble tatt imot og gitt pastoral omsorg av Den katolske kirke i byer som Oslo, Bergen og Tromsø. De som flyktet den gang, har opprettholdt sine bånd til familier og lokalsamfunn på Sri Lanka.
-I tillegg har Caritas Norge og Caritas Sri Lanka utviklet et tett samarbeid, påpeker Martha Skrettberg.
Styrke samarbeid
-Både Den katolske og lutherske kirke i Norge og på Sri Lanka har vært involvert i fred og forsoningsarbeid under og etter borgerkrigen på Sri Lanka. Besøket som innledes denne uken, ble planlagt før de forferdelige terrorhandlingene på Sri Lanka i påsken og utgangspunktet var da å styrke samarbeidet mellom kirkene i Norge og på Sri Lanka og dra lærdom fra hverandre.
Dette er i tråd med pave Frans’ budskap om sterkere samarbeid mellom kirkene etter 500-års markeringen for reformasjonene i 2015. Terroraksjonene i påsken har gjort at besøket også vil uttrykke solidaritet med ofrene og bistå kirkene på Sri Lanka og religiøse ledere til forsoning og fredelig sameksistens mellom buddhister, hinduer, muslimer og kristne, forteller Martha Skretteberg.
Ustabil situasjon
-Hvordan vil du beskrive situasjonen på Sri Lanka nå, politisk og for kirkene?
-Den politiske situasjonen på Sri Lanka har vært ustabil siden den konstitusjonelle krisen som ble utløst da presidenten prøvde å avsette statsministeren uten parlamentets godkjennelse i oktober i fjor.
Dette har ført til en stor grad av mistillit innad i regjeringen og svekket også deres evne til å avverge terrorangrepet. Vi har fått mange rapporter om maktmisbruk, militarisering og diskriminering av spesielt muslimer og tamiler i etterkant av terroren. Mange opplever at situasjonen er verre enn under borgerkrigen og ville forlatt Sri Lanka om de hadde hatt mulighet til det. Dette er spesielt merkbart i østlige og nordlige deler av landet og i marginaliserte områder langt fra Colombo.
Bilde
Kirken står sterkt
-Kirkene som ble rammet av terroren har fått hjelp av myndighetene til gjenoppbygging og restaurering, men det har tatt lang tid og spesielt i Batticaloa i den østlige provinsen. Den katolske kirke står imidlertid sterkt, er godt organisert og anerkjent gjennom sitt humanitære arbeid over lang tid. Kardinal Malcolm har hatt en fremtredende og forsonende rolle etter terroren, samtidig som han har kritisert myndighetene uvanlig hardt for deres unnfallenhet. Sri Lanka har lenge hatt en vanskelig økonomisk situasjon og terroren har ført til at turistindustrien er hardt rammet. Reiserådene ble imidlertid opphevet før sommeren og det er håp om at situasjonen kan normalisere seg før valget senere i høst, sier Skretteberg.
Omfattende arbeid
Hun forteller at Caritas har hatt en lang tilstedeværelse på Sri Lanka.
-Caritas Sri Lanka driver et omfattende arbeid for å hjelpe de mest marginaliserte, bidra til fred og forsoning etter borgerkrigen og humanitær hjelp under tørke og flom som rammer Sri Lanka hvert år.
Caritas Norge har hatt et samarbeid med Caritas Sri Lanka siden 1980-tallet og har siden 2013 hatt programmer for å styrke matsikkerheten til marginaliserte bønder og bidra til religiøs forsoning etter borgerkrigen. Vi har nå landsdekkende programmer og er tilstede i alle de 13 bispedømmene hvor programmene blir implementert gjennom lokale Caritas organisasjoner. Fokuset vårt på matsikkerhet gjør at familier kan spise trygg mat, få en inntekt som gjør at barna kan gå på skole, og familiene blir organisert i selvhjelpsgrupper hvor de får opplæring i økonomi og sine rettigheter. Programmet har hatt veldig gode resultater og vi vil nå ut til 26 000 familier i løpet av denne perioden, fra 2018 til 2022.
Forebyggende arbeid
Skretteberg understreker betydningen av forebyggende arbeid.
-Programmet vårt for religiøs forsoning gjør at konflikter kan forebygges på lokalt nivå og øker tilliten i lokalsamfunn. Det retter seg spesielt mot religiøse ledere, lokalsamfunnsledere, myndigheter og ungdom som kan påvirke forhold på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå på en positiv måte. Ved flere anledninger har dette programmet bidratt til å forebygge og dempe konflikter. Det har vært utrolig viktig etter den konstitusjonelle krisen og terrorangrepene. Vi håper at flere fra menighetene i Norge vil engasjere seg i dette viktige arbeidet.
-Vil dette pastorale besøket bli fulgt opp?
-Det pastorale besøket vil styrke samarbeidet mellom kirkene i Norge og på Sri Lanka og vil bli fulgt opp gjennom Caritas sitt arbeid med religiøs forsoning og innen andre områder. Vi håper besøket også vil bidra til å engasjere menighetene i Norge i enda større grad og at de ønsker å bidra til Caritas viktige arbeid, sier generalsekretær i Caritas Norge, Martha Skretteberg.
