Vatikanet, 29.8.2019 (KI/KAP/Zenit) – Den italienske kardinalen Achille Silvestrini døde torsdag den 29. august 2019, 95 år gammel. Han var på det tidspunkt Kirkens femte eldste kardinal. Helt til det siste var han han president for studiestiftelsen Villa Nazareth med et eget kollegium i Roma, hvor han også i 1986 tok initiativ til en forening for tidligere studenter, Comunità Domenico Tardini, som ble oppkalt etter Silvestrinis første sjef i Statssekretariatet i Vatikanet, kardinal Domenico Tardini (1888-1961).
Achille Silvestrini ble født den 25. oktober 1923 i Brisighella i bispedømmet Faenza ved Ravenna i Nord-Italia. Han trådte inn i bispedømmets presteseminar da han var nitten år gammel, og den 13. juli 1946 ble han presteviet, 22 år gammel. Samtidig studerte han på universitetet i Bologna og tok en doktorgrad med avhandlingen Lo Statuto fondamentale degli Stati di Santa Chiesa promulgato da Pio IX nel 1948. Deretter do han til Roma og tok doktorgrader i både kirkerett og sivilrett (in Utroque Iure) ved Det pavelige Lateran-universitetet.
I 1952 begynte han på Det pavelige kirkeakademiet, Vatikanets diplomatskole, og den 1. desember 1953 trådte han i Vatikanets diplomatiske tjeneste i seksjonen for ekstraordinære kirkelige saker i Stansekretariatet, hvor han arbeidet med forholdet til de da unge kommunistiske statene i Sørøst-Asia, Vietnam, Kina og Indonesia. Fra 1958 til 1969 var han personlig sekretær for statssekretærene Domenico Tardini (1888-1961) og Amleto Giovanni Cicognani (1883-1973). Han vendte tilbake til Statssekretariatet, hvor han var ansvarlig for de internasjonale organisasjonene, fredsspørsmål, nedrustning og menneskerettigheter.
På 1970-tallet var han delaktig i politikken med åpning overfor østblokken og representerte Den hellige stol ved konferansen for sikkerhet og samarbeid i Europa samt på konferanser for fredelig bruk av atomkraft og for avtaler om ikkespredning av atomvåpen. I juli 1973 ble han utnevnt til undersekretær for «Rådet for Kirkens offentlige anliggender», som nå kalles Andre seksjon for relasjoner med statene. I noen år underviste han i diplomatisk rett ved Kirkeakademiet. Den 4. mai 1979 ble han utnevnt av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005) til sekretær for andre seksjon i Statssekretariatet, og den 27. mai 1979 ble han bispeviet som titularbiskop av Novalicina med personlig tittel som erkebiskop. Hans nye stilling blir ofte kalt Vatikanets utenriksminister.
Fra 1979 ledet han Den hellige stols delegasjon for revisjonen av Lateran-konkordatet og foretok forhandlingene med de italienske myndighetene til avtalen ble signert den 18. februar 1984. I denne perioden ble han sendt på utallige diplomatiske oppdrag: Den hellige stols representant i Madrid ved møtet om sikkerhet og samarbeid i Europa 1980-83; Malta (1981); Buenos Aires i anledning krisen om Falklandsøyene/Malvinas (1982); Nicaragua og El Salvador (1983); Polen (mai 1983); Haiti for modifikasjon av konkordatet (1984); Stockholm som leder for Den hellige stols delegasjon ved åpningssesjonen for konferansen om nedrustning i Europa (1984); Helsinki for feiringen av tiårsjubileet for undertegnelsen av sluttdokumentet fra konferansen for sikkerhet og samarbeid i Europa; Malta for å definere en avtale om Kirkens skoler (1985); Libanon og Syria (1986); Malta for undersøkelse av materialet når det gjaldt forholdet mellom Kirke og stat (1986); Polen (1987).
Silvestrini ble den 28. juni 1988 kreert til kardinaldiakon av San Benedetto fuori Porta San Paolo av pave Johannes Paul II. Han ble den 1. juli 1988 utnevnt til prefekt for Den apostoliske signatur. Den 24. mai 1991 ble han utnevnt til prefekt for Kongregasjonen for Østkirkene og storkansler for Det pavelige orientalske institutt. Han var spesialutsending til avslutningen av feiringen av 400-årsjubileet for Union av Brest i Lviv i Ukraina i oktober 1996. Han var pavens representant til begravelsen av kong Hussein i Amman i Jordan i februar 1999 og pavens spesialutsending til den høytidelige jubileumsfeiringen for Jomfru Marias fødsel i klosteret Santa Maria di Grottaferrata i Italia. Han ble «forfremmet» til kardinalprest den 9. januar 1999, men beholdt sin titularkirke, som midlertidig (pro hac vite) ble «oppgradert» til et sete for en kardinalprest. Han gikk den 25. november 2000 av som prefekt for Kongregasjonen for østkirkene av aldersgrunner (77). Han fylte åtti år den 23. oktober 2003 og mistet dermed retten til å delta i pavevalg. Han fikk aldri deltatt i noe konklave.
Teologisk ble Silvestrini regnet som liberal og åpen for reformer. Samtidig var han i 2002 medlem av en kommisjon som under ledelse av den daværende prefekten for Troslærekongregasjonen, kardinal Joseph Ratzinger, som begrunnet ekskommunikasjonen av de deltagende i en forsøkt prestevielse av kvinner.
I sin prestetjeneste var han spesielt opptatt av de unge i Villa Nasaret, som ble grunnlagt i 1945 av kardinal Tardini. Fra 1969 tok han initiativet til en kommunitet som besto av en gruppe tidligere studenter og tilhengere. Av denne skapte han i 1986 stiftelsen Comunità Domenico Tardini, som har fått blitt betrodd ledelsen og ansvaret for formasjonsaktivitetene til stiftelsen Den hellige familie av Nasaret. Han var president for begge stiftelsene til sin død.
Etter kardinal Silvestrinis død teller kardinalkollegiet 215 medlemmer, hvorav 118 er under åtti år og dermed stemmeberettiget ved et pavevalg.
Kathpress / Zenit / Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (pe)