– Min viktigste oppgave er å bevare troen og håpet

INKARDINERT: 12. desember leste biskop Bernt Eidsvig opp inkardinasjonsdekretet som gjør p. Joel Tobón til en permanent del av presteskapet i Oslo katolske bispedømme. Foto: Lilia Grube.

Bilde

12. desember, på festdagen for Vår Frue av Guadalupe ble p. Joel Tobón inkardinert i Oslo katolske bispedømme av biskop Bernt Eidsvig. Han ble med det en permanent del av presteskapet i bispedømmet.

Tekst: Kathrine Låver

P. Lucas Joel Salas Tobón kommer fra den lille landsbyen Tepepan, syd i det som idag er Mexico by. Landsbyen som tidligere lå landlig til, har med tiden blitt slukt opp av hovedstaden. Den huser nå over 20 millioner mennesker, og er en av verdens største byer. 

Fra Mexico til Norge

Tanken på at han en gang skulle bosette seg på andre siden av jordkloden, i et lite land syd for Nordpolen, var nok fremmed for en ung Joel. Men, han fikk tidlig lyst til å besøke Norge, fordi han som ung fikk en bok med bilder av vakker norsk natur.

– Som ungdom var jeg en typisk gutt fra landsbygda og veldig aktiv i den lokale menigheten. Da jeg fikk boken med bilder fra Norge, tenkte jeg at dette er et sted jeg gjerne vil dra til og bli kjent med.

Ønsket ble ikke oppfylt før i 2016. Da sendte p. Arne Marco Kirsebom SS.CC. en forespørsel til kommuniteten for picpuspatrene i Mexico og spurte om det var en prest som ville si seg villig til å komme til Norge for å tilby sjelesorg til de spansktalende katolikkene her i landet. Brevet endte opp i bispedømmet i Mexico by, og p. Joel ble spurt om han ikke ville ta på seg oppgaven – det ville han!

Når Gud kaller

Bilde

PRESTEVIET: P. Joel Salas Tobón ble presteviet 7. juni 2003 i Mexico by. Han kom til Norge i 2016. Foto: Privat.

P. Joel ble presteviet tretten år tidligere i basilikaen for Vår Frue av Guadalupe, også kjent som Vår Frue av Guadalupe-helligdommen i Mexico by.

– Hvordan kom kallstanken til deg p. Joel?

– Kallstanken kom til meg tidlig, siden jeg er vokst opp i den lokale menigheten. Jeg fikk erfaring med hvordan et presteliv er og det arbeidet som gjøres for å dele troen med lokalbefolkningen. Som 15-åring tenkte at dette var veien for meg, og etter jeg var ferdig med videregående, startet jeg i det vi kan kalle for novisiatstiden, altså introduksjonstiden med påfølgende studie i filosofi. Etter ett år begynte jeg å tvile, og bestemte meg for å slutte. Ti år skulle gå før jeg kom frem til at det egentlig er denne veien Gud har kalt meg til å følge.

I løpet av de ti årene jobbet p. Joel først som illustratøranalytiker for Televisa, en Mexicansk TV-kanal, deretter studerte han til å bli lege ved Universitetet i Mexico by. Da han hadde fullført legeutdannelsen og jobbet som lege i ett år, kom kallstanken krypende tilbake.

 – Etter at jeg hadde jobbet som lege en stund begynte jeg å innse at jeg som lege kunne gjøre mye for andre, men som prest kunne jeg gjøre mye mer! Så jeg tok opp kontakt meg presteseminaret, og spurte om jeg ikke kunne komme tilbake. Jeg fikk som svar at de ikke skjønte hvorfor jeg hadde reist første gang –  og de tok meg imot med åpne armer. Etter å ha fullført studiene i filosofi og teologi, ble jeg presteviet 7. juni 2003.

«Den spansktalende gruppen har kun en ting til felles, og det er språket.»

Spansktalende i Norge 

– Nå har du virket som prest i tre år i Norge. Hvordan har det vært?

– Det har vært tre veldig interessante år. Den spansktalende gruppen her i Norge har kun én ting til felles, og det er språket. De troende kommer fra ulike bakgrunner, kulturer, tradisjoner og måter å tenke på. Det byr på utfordringer, fordi det som trigger til konflikt for noen, er bra for andre og omvendt. Mange av dem som kommer til Norge, kommer på grunn av at de har giftet seg med en nordmann, på grunn av arbeid eller fordi de søker et bedre liv. Endel kommer fra dårlige kår eller har flyktet fra konfliktfylte land. Troen er sterkt tilstede hos mange, og min oppgave er å være en spirituell veileder, slik at de bevarer troen og ikke minst håpet. 

– Hvem er det som kommer til den spanske messen?

– Den største gruppen her i Oslo er chilenerne deretter dominikanerne, colombianere argentinere, spanjoler og peruvianere.

Bilde

INKARDINERT: Mange fra presteskapet var tilstede under inkardinasjonsmessen til p. Joel Salas Tobón i St. Olav domkirke i Oslo. Foto: Lilia Grube.

Minoritetskirke

De fleste i den spansktalende gruppen kommer fra katolske land, der troen har hatt stor betydning i samfunnet gjennom århundrer. Det de møter her i Norge er en minoritetskirke og et samfunn preget av sekularisering.

– Man kan si at de som kommer til Norge, er misjonærer. Gjennom livene de lever, viser de nordmenn hvordan det er å leve med troen. Men mine oppgaver går utover det sakramentale. De som kommer hit, trenger også noen å støtte seg på og hjelp til å integreres i Norge. For det er jo målet. At de som kommer hit tar del i det norske samfunn, føler en trygghet og glede over å være her, og selvfølgelig ikke mister troen. Det at jeg nå skal bli i Norge, betyr at jeg kan fortsette arbeidet med å hjelpe spansktalende katolikker i Norge til å bevare sin tro.

Bilde

HELLIGE BARBARA: P. Joel har flere ganger feiret messe flere hundre meter under bakken, i tunnelsystemet til Follobanen. Messen ble feiret på minnedagen til Den hellige Barbara som er vernehelgen for tunnel- og gruvearbeidere. Foto: Privat.

– Hvordan er de troende her i Norge sammenlignet med Mexico?

– Både her og i Mexico er det personer som er 100 prosent religiøse, noen som er 50 prosent og andre som er 20 prosent. Noen engasjerer seg veldig, andre går til messe et par ganger i måneden. Forskjellen er vel det at i Latin-Amerika er ikke ateismen like synlig som her i Norge.

– Hva betyr det for deg at du nå er et permanent medlem av presteskapet i Oslo katolske bispedømme?

– Jeg ble prest fordi jeg ønsket å vie livet mitt til å tjene andre. Det at jeg nå skal bli i Norge, betyr at jeg kan fortsette arbeidet med å hjelpe spansktalende katolikker i Norge med å bevare sin tro. Jeg har lært at jeg ikke trenger mye. Jeg lever dag for dag, og gleder meg over at jeg kan forkynne og vitne om troen til personer som trenger det.

«Det at jeg nå skal bli i Norge, betyr at jeg kan fortsette arbeidet med å hjelpe spansktalende katolikker i Norge til å bevare sin tro.»

Norsk på agendaen 

– Hvordan ser din norske fremtid ut?

– Jeg håper at jeg etterhvert kan bli så stø i norsk, at jeg kan feire messen på norsk. Så må jeg fortsette arbeidet med å bistå de spansktalende gruppene rundt omkring i bispedømmet. Hver måned reiser jeg til Kristiansand, Drammen, Trondheim og Oslo for å feire messe og møte de troende. I Oslo feirer jeg messe i St. Josef og St. Johannes kirke. I bunn og grunn drar jeg dit de troende trenger meg. Tilbys det ikke sjelesorg på det språket de troende snakker, vil de etterhvert falle fra Kirken.

– Har du et budskap til de troende?

– Jeg er veldig takknemlig for å ha fått muligheten til å komme hit til Norge og være prest for den spansktalende gruppen, som ikke kun består av spansktalende, men også noen portugisere og italienere. Derfor liker jeg å kalle dem for de ibero-amerikanske katolikkene. Det er en sammensatt gruppe, men med et ønske om å leve i troen. Jeg er veldig glad for å kunne fortsette å arbeide for dem – og jeg håper at de er glad for at jeg skal fortsette som deres prest. 

FAKTA P. JOEL:

• Fullt navn:

  Bilde

  

  Lucas Joel Salas Tobón
• Født: 18. oktober 1966 i Ciudad de México (Mexico).
• Diakonviet: 14. juni 2002 av kardinal Norberto Rivera Carrera i Insigne y Nacional Basilica de Nuestra Señora de Guadalupe, Ciudad de México. 
• Presteviet: 7. juni 2003.
• Tidligere stillinger: Virket som kapellan, deretter sogneprest, i flere menigheter i Mexico City 2003–2016.
• Kom til Norge: 13. oktober 2016.
• 14. desember 2016:  Tilknyttet sjelesorgen for spansktalende i Oslo katolske bispedømme
• 12. desember 2019: Inkardinert i Oslo katolske bispedømme

Les mer:

• Messe for ansatte på Follobanen