DELER BRODERLIG: Hans Fredrik Dahl utgir bok på St. Olav forlag med og om sin bror karteusermunken Filips foredragsmanus. – De er svært gode, og det ville vært synd om de ikke hadde blitt lest av flere enn noen få karteusermunker i et lukket kloster i et fjellandskap langt borte, sier han.
Hva får en ung mann til å forlate bandyspill på Smestaddammen i Oslo til fordel for døgnkontinuerlig bønn, meditasjon og bibelstudier i Den katolske kirkes strengeste munkeorden?
Tekst og foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen
NY BOK: Hans Fredrik Dahl, KARTEUSEREN – Tekster fra min bror Dom Filip, St. Olav forlag, 2019. 368 sider.
Bilde
Jacob Dahl ville ikke engang konfirmeres i statskirken. Han hadde ennå ikke vendt seg mot Gud. Han spilte i stedenfor bandy på Smestaddammen, gikk på ski og dro opp i Marka på tur. Så begynte han på Universitetet i Oslo – alt var normalt, alt gikk etter «planen».
– Jac, som han ble kalt, avla riktig gode eksamener og studerte gresk og idéhistorie, forteller hans bror, Hans Fredrik Dahl. Familien så for seg at han hadde en akademisk fremtid.
– Han var teoretisk begavet og hadde en fin sans for humor. I hvert fall synes jeg det. Han var også ganske streng, og slett ingen lettvint godfjott, sier Dahl.
– Som konfirmant trodde han ikke på Gud. Når endret det seg?
– Det hadde alt endret seg da han var ferdig med militærtjenesten i Kystartilleriet på Tromøya. Han satt mange lange timer og pekte med radaren mot fiendtlig aktivitet. Der hadde han tid til å fundere og ble oppsøkt av Gud.
Etterhvert konverterte han under p. Hallvard Rieber-Mohns kyndige veiledning.
– Pater Rieber-Mohn fortalte meg senere at han hadde to unge menn til katolsk undervisning som han ventet seg mye av: Lars Roar Langslet og Jac Dahl. Det ble noe av dem begge, men i vidt forskjellige retninger: Langslet ble politiker, kulturminister og forfatter, mens den andre lukket seg helt inne i et kontemplativt kloster.
23 år gammel valgte Jac Dahl å tre inn i karteuserordenen og ble Dom Filip Dahl, og der ble han til sin død 8. februar 2018. Dom Filip ble 82 år gammel.
«Om så din mor og far ligger for døden og roper etter deg, ja, så kommer du ikke. De lever strengt, og velger stabilitet, og dette kan altså vare 50 og 60 og 70 år – hele livet. Det er klart at det slår en med undring.»
Forskrekket familien
Nylig lanserte St. Olav Forlag Hans Fredrik Dahls bok Karteuseren – Tekster fra min bror Dom Filip. Den tidligere kulturredaktøren i Dagbladet og professor emeritus i medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo skriver der at «forskrekkelsen ble stor» da Jac fortalte familien at han skulle bli munk.
– Det kom ikke som lyn fra klar himmel. Min bror hadde alt et par års tid sagt at han hadde en dragning mot klosterlivet: Han måtte undersøke om han faktisk hadde et kall. Vi i hans nærmeste familie hørte dette, og gav ham masse gode råd: ‘Ta det med ro, Jac’, ‘vær tålmodig’, ‘gjør ferdig studiene først’. Han foretok grundige undersøkelser, så bestemte han seg, sier Dahl, som har lest mange brev fra unge kvinner og menn som velger et liv i kloster.
– Det er nesten en egen genre, dette: Å ta farvel med denne verden for å gå inn i ordenssamfunnets kontemplative eller apostoliske tjeneste. Det skaper ofte forskrekkelse blant dine nærmeste, fordi de trenger deg og er glad i deg.
Jac Dahl ble og forble karteuser resten av sitt liv: Først virket han i klosteret Chartreuse de Sélignac, siden i 40 år ved Charterhouse of the Transfiguration i Vermont, USA.
– Fortalte han deg om hvorfor han valgte nettopp karteuserordenen?
– Han undersøkte forskjellige ordner, fra før kjente han jo dominikanerne både i Oslo og Paris. Min bror besøkte også cistercienserne på Caldey Island, sier Dahl. Der møtte han den senere biskop John Willem Gran, som den gang levde et strengt klosterliv på den forblåste Pembrokeshire-kysten i Wales. Han sa til den unge Oslo-gutten: «Har De forsøkt karteuserne?» Som sagt så gjort, og der følte Jac seg hjemme.
– Min bror la mye arbeid ned i å finne det beste stedet å realisere sitt kall. Ikke der og ikke der, men DER. Det var ikke noe tilfeldig påfunn. Han var kalt til å være karteuser.
– Du skriver at dere møttes én gang per år. Kjente du ham fremdeles etter 10 eller 20 eller 60 år som munk i Kirkes strengeste munkeorden?
– Jeg kan ikke si det på annen måte enn at forståelsen oss imellom, samlivet, ble bedre og bedre med årene. Man skulle tro det motsatte, at det ble fjernere, men nei da! Fra første dag var jeg svært nysgjerrig på hva dette var: Hvordan ber dere? Hvordan synger dere? Hvordan feirer dere messe? Han svarte villig vekk, og med årene skjønte jeg stadig mer av hva det dreide seg om.
De to brødrene skrev til hverandre annenhver måned livet ut, og traff hverandre to dager hver sommer. Hans Fredrik kunne aldri ringe Dom Filip, som heller aldri forlot klosteret.
– Om så din mor og far ligger for døden og roper etter deg, ja, så kommer du ikke. De lever strengt, og velger stabilitet, og dette kan altså vare 50 og 60 og 70 år – hele livet. Det er klart at det slår en med undring.
INN I HISTORIEN:Boken viser oss en moderne mann som går inn i middelalderen. Dom Filip bidro til å definere spiritualiteten i disse nye omgivelser, det var et formidabelt og viktig livsoppdrag, sier Hans Fredrik Dahl.
Bilde
Spiritualitet i nye omgivelser
De siste årene har Hans Fredrik Dahl lest en rekke av sin brors foredragsmanus om de myteomspunne karteusernes spiritualitet. Dom Filip holdt i sin tid foredragene for medbrødrene i karteuserklosteret i Vermont.
– De er svært gode, og det ville vært synd om de ikke hadde blitt lest av flere enn noen få karteusermunker i et lukket kloster i et fjellandskap langt borte. Jeg har derfor følt det som en forpliktelse å oversette dem, slik at de blir tilgjengelige for familie, hans venner og nå også alle som vil lese boken, sier Dahl.
– Hva tror du boken kan gi leserne?
– De vil møte en spesiell skikkelse, en moderne ung mann som velger å gå inn i en middelalderorden, og de vil kunne se hva han fant. Det håper jeg kan være givende også for dem.
Selv om Dom Filip var med i en eldgammel orden, ble hans oppgave å forme et nytt kloster i en for dem ny verdensdel:
– Det er Guds mening at karteuserne legger ned sine gamle klostre i Europa og samtidig grunnlegger nye i Amerika og Asia. Dom Filip bidro til å definere spiritualiteten i disse nye omgivelser, det var et formidabelt og viktig livsoppdrag, sier Hans Fredrik Dahl.
Jac Dahl var den første nordmann i moderne tid som ble munk i karteuserordenen, den strengeste av alle katolske ordenssamfunn.
Tok artium ved Oslo Katedralskole i 1953, og etter halvannet år i kystartilleriet konverterte han til Den katolske kirke.
Som student ble han opptatt som novise i Chartreuse de Sélignac i 1958. Ved sine evige løfter der fikk han klosternavnet Dom Filip og ble presteviet i katedralen i Bourg-en-Bresse i 1965.
Ble forflyttet fra Sélignac til det nye karteuserklosteret Charterhouse of the Transfiguration i Vermont, USA.
Hans liv er skildret i broren Hans Fredrik Dahls bok Kalt til stillhet – Min bror Dom Filip (2005)
Historiker, biograf og professor emeritus i medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.
Var sentral i Pax forlag på 1960- tallet. Redaktør av tidsskriftet Kontrast 1965–69 og kultur-redaktør i Dagbladet 1978–85.
Har skrevet mange bøker om norsk kultur- og mediehistorie, blant dem NRKs historie i tre bind, Vidkun Quislings biografi i to bind og den selvbiografiske boken Fra Pax til Paven.
I 2005 ga han ut Kalt til stillhet – Min bror Dom Filip.
Kjøp boken! Du kan kjøpe boken direkte fra forlaget, hos St. Olav bokhandel eller i St. Eystein bokhandel (Trondheim)
Bilde
Få St. Olav kirkeblad gratis i postkassen
St. Olav kirkeblad kan du lese gratis og digitalt på katolsk.no, bare klikk her.
