STOR SMERTE: Etter angelusbønnen søndag 12. juli på Petersplassen markerte Kirken Verdenshavenes dag, og pave Frans ga uttrykk for dyp smerte som følge av avgjørelsen om å omgjøre Hagia Sofia, Santa Sofia, i Istanbul fra museum til moské. Foto: Alessandra Tarantino / AP / NTB scanpix
Det var etter angelusbønnen på Petersplassen søndag 12. juli at pave Frans, etter først å ha innledet om dagens feiring, Havets søndag, lot tankene gå over havet til Istanbul og den kristne katedralen Hagia Sofia, som er besluttet omgjort til moské.
– Og havet tar meg litt lenger bort i mine tanker: Til Istanbul. Jeg tenker på Santa Sofia, og jeg føler dyp smerte, sa paven i talen fra sitt vindu ved Petersplassen søndag.
Sterk kritikk
Fredag den 10. juli falt avgjørelsen i Tyrkias øverste forvaltningsdomstol som opphevet Haga Sofias status som museum. Dermed var veien åpen for at det igjen kan avholdes religiøse seremonier i det kjente landemerket i Istanbul. Tyrkias president Recep Erdogan var raskt ute med et dekret som sa at Hagia Sofia nå kan benyttes som moské. I en fjernsynstale sa Erdogan at den første fredagsbønnen i Hagia Sofia skal finne sted den 24. juli.
Beslutningen om å omgjøre den tidligere kristne kirken til moské har møtt sterk kritikk fra flere hold. Erdogans omgjøring har skapt stor splittelse mellom sekulære, kristne og islamske grupper i Tyrkia. Ortodokse kristne i nabolandene Hellas og Russland har også reagert skarpt på avgjørelsen.
Sorg
Den tyske bispekonferansen (DBK) har reagert med sorg. Den frykter at beslutningen kan føre til splittelse mellom kristne og muslimer. Presidenten for Sentralkomiteen for tyske katolikker (ZdK), Thomas Sternberg, har oppfordret til at både kristne og muslimer bør kunne benytte seg av Hagia Sofia.
Den greske regjeringen tar skarp avstand fra omgjøringen. «Hagia Sofia er en del av verdensarven og kan ikke gjøres om i neo-omansk retning», sa viseutenriksminister Miltiadis Varvitsiotis.
Islamisering
Mens Aykan Erdemir, tidligere tyrkisk parlamentsmedlem og nå leder av Foundation for Defense of Democracies i Washington, ser beslutningen om å gjøre Hagia Sofia til moské som en del av Erdogans islamiseringsprosjekt.
-Avgjørelsen til presidenten er ikke bare urovekkende for den tyrkiske befolkningen, men også for Midtøsten. Den er farlig, sier han til avisen Vårt Land.
TIDLIGERE KATEDRAL: Hagia Sofia i Istanbul. Kristen kirke fra år 537 til 1453. Foto: REUTERS/Murad Sezer -/File Photo
Oppført 537 som kirke
Hagia Sofia, («Den hellige visdommen»), ble oppført i år 537 av den kristne keiseren Justitianus I og var rikskirken i det gresk-ortodokse keiserriket Bysants og kristenhetens største kirke.
Etter de tyrkiske ottomanenes erobring av Konstantinopel, dagens Istanbul, ble kirken i 1453 omgjort til moské. Grunnleggeren av det moderne Tyrkia, Mustafa Kemal Atatürk, besluttet i 1934 at byggverket skulle ha status som statsmuseum.
Mer enn tre millioner mennesker besøkte Hagia Sofia i 2019. For mange ortodokse kristne har Hagia Sofia en lignende historisk betydning som Peterskirken i Roma har for katolikker. Siden 1985 har Hagia Sofia stått på UNESCOs verdensarvliste.
«Havets søndag»
I sin tale etter angelus minnet pave Frans også om at vi denne andre søndag i juli feirer «Havets søndag»:
-Denne andre søndagen i juli faller på den internasjonale Havets søndag. Jeg sender varme hilsener til alle dem som arbeider på havene, og spesielt til dem som er langt borte fra sine kjære og sine hjemland. Mine hilsener går til dem fra havnen Civitavecchia-Tarquinia, som denne morgen er samlet her for å feire eukaristien, sa pave Frans.
Han hilste også til Petersplassens mange pilegrimer:
-Jeg sender mine hilsener til dere alle, til Romas troende og pilegrimer fra ulike land, og særskilt til Focolarerbevegelsens familier. Jeg hilser med takknemlighet til representantene for det pastorale arbeidet for helse i Romas bispedømme og tenker på de mange prester, ordenskvinner og menn og legfolk som har stått de syke nærme under pandemien. (NTB/VÅRT LAND/Vatican News/katholisch.de)