Hopp til hovedinnhold
Bilde
Publisert 24. november 2020 | Oppdatert 24. november 2020

Har skrevet bok under pandemien

Bilde

TID FOR SAMLING: Pave Frans maner til medmenneskelighet og samling i sin nye bok. Samtidig kritiserer paven dem han mener sprer hat og splittelse. I sin nye bok skisserer han hvordan en ny og bedre verden kan se dagens lys når koronapandemien er over. «La oss drømme: Veien til en bedre fremtid» kommer ut 1. desember 2020.  Foto: Remo Casilli / Pool photo via AP / NTB

 

  

Pave Frans' nye bok «La oss drømme: Veien til en bedre fremtid» («Let Us Dream: The Path to a Better Future») kritiserer veien som har ført oss dit vi er i dag. Like fullt øyner han håp for at vi kan velge en ny kurs.

 

Tekst: NTB-AFP-AP,  katolsk.no

 

«Å avvise en migrant i nød, uansett hans eller hennes religiøse tro, av frykt for å spe ut kristen kultur, er en grotesk forvregning av kristendommen», skriver Den katolske kirkes overhode blant annet i boken «Let Us Dream: The Path to A Better Future».

«Migrasjon er ingen trussel mot kristendommen, bortsett fra i forestillingene til dem som tjener på å hevde det motsatte», legger han til.

Paven understreker at det er en selvmotsigelse på den ene siden å forkynne Bibelens budskap, mens man på den annen side ikke ønsker fremmede i nød velkommen, fordi man glemmer deres menneskeverd som Guds barn.

«Dette er å fremme en kultur som kun i navnet er kristen, men den er i virkeligheten tømt for alt som gjør kristendommen spesiell», skriver han.

 
En ny start
Boken kommer ut 1. desember, og er ført i pennen av Austen Ivereigh, som lenge har arbeidet tett på pave Frans. Til tross for at boken favner bredt, er den fra pavens side et forsøk på å skissere en ny vei for menneskeheten i tiden etter pandemien.

Målet er et levesett der fattige, eldre og marginaliserte personer ikke ekskluderes, og der jaget etter profitt og ulikheter ikke definerer samfunnet vårt. Borgerlønn og bistand til migranter er blant virkemidlene han trekker frem.

Boken er den første skrevet av en pave, under en massiv global krise, og den er en direkte respons på koronapandemien og nedstengingene.

For pave Frans er situasjonen verden nå står oppe i også en mulighet til å starte på nytt og planlegge en mer rettferdig verden.

 

Advarer mot populisme
Boken er en spiss kritikk mot land der kristne er i flertall og hvor populismen har bredt om seg. Paven trekker særlig paralleller til den politiske situasjonen på 1930-tallet, da autoritære tankesett fikk rotfeste i demokratiske stater.

«Noen demokratier kollapset i diktaturer omtrent over natten», skriver han.

«Vi ser det samme igjen nå, på folkemøter der populistiske ledere oppildner forsamlinger og kanaliserer folks forbitrelse og hat mot fiender som kun eksisterer i deres egen fantasi og som fungerer som distraksjoner fra virkelige problemer», legger pave Frans til.

 
Bilde
 
BEDRE FREMTID: Pave Frans' nye bok kommer ut 1. desember, og er skrevet i samarbeid med den britiske forfatter og journalist Austen Ivereigh. Boken bærer tittelen «Let Us Dream: The Path to a Better Future» på engelsk. Foto: Vatican News 
 
 
Kritiserer koronakritikere
Pave Frans kritiserer også dem som protesterer mot smittevernstiltak, og advarer  mot politikere som manipulerer informasjon og lyver for å fremme egne personlige interesser. Medier som formidler disse fortellingene, får også gjennomgå:

«Det finnes politikere som tjener på å få ut disse narrativene», skriver han.

«Men de vil ikke lykkes uten medier som skaper og sprer dem», legger han til.

 
Historisk amputasjon
Den 83-årige paven understreker også at de som har politisert kampen mot korona, aldri ville ha deltatt i demonstrasjoner for sosial rettferdighet. I boken stiller pave Frans seg bestemt sammen med dem som kjemper mot rasisme og diskriminering.

Han trekker konkret frem drapet på George Floyd i USA og protestene som brøt ut over hele verden etterpå.

Samtidig advarer han mot å rive ned og fjerne statuer og symboler. En «rensking av fortiden» er ingen tjent med, mener han.

«Amputerer vi historien, mister vi minnet vårt, et av de få virkemidlene vi har mot å gjenta fortidens feil», skriver han.