Innkjøpt av Kulturrådets innkjøpsordning:
STRÅLENDE MOTTAGELSE: Mandag 27. september ble Caroline Serck-Hanssens nye bok Den ortodokse kirke. Historie – lære – trosliv lansert på Litteraturhuset, Oslo. Publikums mottagelse var strålende. Dagen etter kom nyheten om at boken også er innkjøpt av Kulturrådets innkjøpsordning for ny norsk sakprosa.
Caroline Serck-Hanssen har tegnet Den ortodokse kirkes historie og rike trosliv, fra apostlene til dags dato, på 350 sider. Prestasjonen er mesterlig, mente både forlag, leg og geistlig under lanseringen på Litteraturhuset.
Tekst og foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen
TIL ALLE BIBLIOTEKER:
Den ortodokse kirke. Historie – lære – trosliv
Caroline Serck-Hanssen
St. Olav forlag (2021)
Rundt 100 bokentusiaster hadde møtt opp til forlagets første åpne boklansering på to år.
– Det er et stort mesterverk å klare å skrive en helhetlig bok om den østlige ortodokse kirke på 350 sider, fortsatte forlagssjefen før hun presenterte forfatteren nærmere:
– Caroline Serck-Hanssen har skrevet av tre monografier, hun er foredragsholder, forsker, har arbeidet i Russland og er representant for verdens nest største kristne kirkesamfunn: Den østlige ortodokse kirke med cirka 200 millioner medlemmer.
Dagen etter lanseringen kunne forlagssjefen sende ut en gladmelding: Serck-Hanssens bok er nemlig kjøpt inn av Kulturrådets innkjøpsordning for ny norsk sakprosa. Det betyr at alle landets 703 biblioteker mottar et eksemplar.
– Varme gratulasjoner til forfatter, og klapp på skulderen til alle involverte! Vi fryder oss, melder Dingstad via Facebook.
«I luthersk tradisjon er det ofte «Jeg og Jesus», i den rekkefølgen. I den ortodokse og katolske kirke handler troslivet om fellesskapet.»
Caroline Serck-Hanssen
Munker i nord
De færreste er klar over at russiske munker har drevet virksomhet innenfor Norges nåværende grenser i flere hundre år.
– Den østlige kirkes nærvær i Norge er ikke nytt: Allerede på 1500-tallet tjenestegjorde ortodokse munker på norsk jord, fortalte Serck-Hanssen i sitt lanseringsforedrag.
Man kan sågar tale om et ortodoks nærvær siden vikingtiden. Kirkene var samlet til 1054 og det store skisma: Derfor blir Hellig Olav også æret av ortodokse. Det samme gjelder for St. Sunniva og St. Hallvard.
I lanseringsforedraget viste Serck-Hanssen til fire konkrete former av østlig ortodoks nærvær i Norge:
– Den russiske misjonærmunken Trifon av Petsjenga slo seg ned blant skoltesamene allerede på 1500-tallet, før det kom grenser på nordkalotten, fortalte forfatteren.
Trifon bygde sitt kloster i 1533, og fikk støtte fra den russiske stat: Det handlet ikke bare om trosutfoldelse, men realpolitiske prioriteringer i et område som ble forsøkt dominert både av den norske (danske) konge, den svenske og ikke minst den russiske tsar.
Serck-Hanssen utgav i 2017 boken Helgen i grenseland (Orkana forlag) om Trifon av Petsamo av Petsjenga (1495 – 1583).
I tillegg til munkene i nord har også pomorfiskere, folk fra sivil og militær marine samt flyktninger etter den russiske revolusjon utgjort et tydelig østlig ortodoks nærvær innenfor Norges grenser.
FULL SAL OG BEGEISTRING: Cirka 100 personer hadde møtt opp til boklanseringen i Litteraturhusets Amalie Skram-sal. Forlagssjef Kristine Dingstad var aftenens konferansier og koret fra Hellige Olga menighet underholdt.
Sanselig liturgi
Det er registrert i underkant av 20 000 østlige (bysantinske) ortodokse i Norge. Når de orientalske kirkenes medlemmer telles med, ender vi på ca. 30 000 registrerte ortodokse kristne i Norge. Den ortodokse kirken er det raskest voksende kirkesamfunn i prosent, og det tredje største kristne trossamfunn (etter Den norske kirke og Den katolske kirke).
– Du tar historien tas helt opp til samtiden, og har samlet nesten alt man trenger å vite om Den ortodokse kirke mellom to permer. Jeg tenker både at denne boken vil jeg sette på pensum – og at jeg vil kjøpe den til mamma til jul, sa Vebjørn Horsfjord, professor i religion, livssyn og etikk ved Høgskolen i Innlandet, da han åpnet boksamtalen med Serck-Hanssen etter lanseringsforedraget. Så spurte han:
– Trosliv er én av bokens tre hoveddeler. Hva vil du si særpreger det ortodokse trosliv?
– Kjernen i troslivet er deltagelsen i messen, eller den guddommelige liturgi, som vi gjerne sier. Den er fylt av lukt, smak, følelse – man kysser ikonene – og lyd. Alt er veldig fysisk og sanselig. Dessuten kjennetegner ikonene troslivet, de kommer man ikke utenom, svarte Serck-Hanssen. Hun fortalte om ikonene, som henger overalt: i bilen, i båten – på jernbanestasjonen før hun kom inn på fellesskapet av troende:
– I luthersk tradisjon er det ofte «Jeg og Jesus», i den rekkefølgen. I den ortodokse og katolske kirke handler troslivet om fellesskapet. Vi feirer sammen og frelses sammen, sa forfatteren, som også måtte svare på hvorfor hun i det hele tatt satte igang med dette kjempeprosjektet:
– Prosjektet tok egentlig til for 35 år siden da jeg begynte å interessere meg for Den ortodokse kirke. Jeg skrev særoppgave om dette som 15-åring –og illustrerte med egenmalte akvareller! I den forbindelse oppsøkte jeg en ortodoks kirke for å oppleve en liturgi. Da økte fascinasjonen, og jeg studerte mer. Dessverre fant jeg ikke mye passende litteratur på norsk. Så, jeg har rett og slett skrevet den boken, som jeg ønsket meg som 15-åring, en intellektuelt moden 15-åring, vel å merke.
Caroline Serck-Hanssen
- Kunst- og kulturhistoriker med doktorgrad fra Universitetet i Bergen. Hun har særlig fordypet seg i norsk-russiske forbindelser og ikonkunst.
- Dette er hennes tredje bok. Tidligere har hun utgitt «Helgen i grenseland. Arven fra Trifon av Petsjenga» (2017) og «Kongelige portretter. Monarkiet i kunsten 1814–2014» (2014).
Se hele lanseringen på Litteraturhuset mandag 27. september:
Les også