Overgrep og krenkelser: Kirkens utfordringer og svar

Publisert 8. oktober 2021 | Oppdatert 7. oktober 2021

 Oversatt fra Vatican News

 

KIRKEN HANDLER:  «Det kan og bør, rolig og tydelig, sies at Verdenskirken
har svart og svarer på denne alvorlige utfordringen, at den har tatt nødvendige
skritt og vedtatt bestemmelser, prosedyrer og regler for å beskytte mindreårige og sårbare
personer, forebygge overgrep og stille dem som svikter, til ansvar for sine handlinger,
skriver p. Federico Lombardi S.I.. Foto: REUTERS/Alessandro Bianchi

Kirkens menn og kvinner har påført andre smerte og lidelse. Det er hjerteskjærende, og krever handling og konkrete tiltak: Siden toppmøtet om beskyttelse av mindreårige i 2019, er det nettopp det pave Frans har levert.

 

Tekst: P. Federico Lombardi S.I., Vatican News
Oversettelse: Vuokko-Helena Caseiro
Redigering: Petter T. Stocke-Nicolaisen

 

Kirken står overfor store utfordringer: Størst blant dem er troen og forkynnelsen av Gud og Jesus Kristus i en verden, som er preget av enorme kulturelle og antropologiske forandringer. Men det finnes også spesifikke utfordringer, som virker meget dyptgripende inn på Kirkens liv og evangeliseringsoppdrag. Én av de mest kritiske utfordringene de siste tiårene har vært seksuelt misbruk av mindreårige begått av medlemmer av geistligheten. Forbrytelsene har undergravet Kirkens troverdighet og dens evne til å forkynne evangeliet. De har kastet en skygge av hykleri og falskhet over Kirken som institusjon og fellesskap.

 

Med tiden og økende erfaring har vi lært å utvide perspektivet på flere måter: Mens vi tidligere for det meste talte om seksuelt misbruk av mindreårige, som jo er det alvorligste, taler vi idag om misbruk av sårbare personer. Vi vet dessuten at dette ikke bare skal betraktes som seksuelt misbruk, men også som misbruk av makt og samvittighet, slik pave Frans har betonet mange ganger. Det er dessuten nødvendig å minne om at misbruksproblemet, i dets forskjellige dimensjoner, er et generelt problem i det menneskelige samfunn, i alle land og på alle kontinenter. Problemet finnes ikke bare i Den katolske kirke. Tvert imot viser objektiv og bred granskning at det er dramatisk utbredt i vidt forskjellige regioner, steder og institusjoner.

 

Samtidig er det riktig at vi tar opp Kirkens problem spesielt, fordi dens troverdighet og moralske autoritet står på spill. Kirken har holdt fast ved det den lærer om seksuell atferd og respekt for mennesket. Derfor, selv om problemet altså ikke bare gjelder Kirken, må vi ta det på største alvor, for det har en fryktelig innvirkning på alt kirkelig liv og Kirkens forkynnelse av Herrens evangelium.

 

«Det at vi vender om og begynner å ta hvert enkelt menneske på alvor, det at vi lytter til og respekterer også de minste og svakeste, er en viktig milepæl i Kirkens omvendelses- og renselsesvandring i vår tid – på veien mot troverdighet.»

 

Det er spesielt dybden og sannheten i mellommenneskelige forhold som er i faresonen. Mennesket har rett til dyp respekt, og som kristne og katolikker er vi stolt over at vi, ettersom mennesket er skapt i Guds bilde, tilkjenner dets verdighet en grunnleggende rolle. Å misbruke andre, ikke å vise dem respekt, å betrakte dem som ting og ikke å være oppmerksom på deres lidelser tyder på mangelfullhet nettopp på et grunnleggende punkt i vår tro og i vårt syn på verden.

 

Det finnes et aspekt ved den nylige reformen av kanonisk strafferett som kan synes rent formelt, men som ut fra dette synspunktet tvert imot er meget betydningsfullt: Overgrepsforbrytelser sorterer nå under forbrytelser «mot menneskets liv, verdighet og frihet». De er ikke «skammelige» eller «uverdige for geistligheten»; det som fremheves er at menneskets verdighet skal settes i sentrum og at mennesket respekteres som skapt i Guds bilde. Dette er av helt grunnleggende betydning. Det at vi vender om og begynner å ta hvert enkelt menneske på alvor, det at vi lytter til og respekterer også de minste og svakeste, er en viktig milepæl i Kirkens omvendelses- og renselsesvandring i vår tid – på veien mot troverdighet.

  

Toppmøtet i 2019: bevisstgjøring og innsats

For ikke å gå gjennom hele historien om Kirkens tiltak mot seksuelle overgrep, kan vi ta utgangspunkt i «toppmøtet» i februar 2019 om beskyttelse av mindreårige. Det ble innkalt av pave Frans, som ønsket at hele Kirken skulle komme sammen til bevisstgjøring og innsats, for å kunne fortsette fornyelsesprosessen på en mer handlekraftig måte.

Møtet ble organisert rundt tre hovedpunkter (protokollene er publisert i boken Consapevoltezza e purificazione, Libreria Editrice Vaticana):

 

For det første: Bevissthet om og ansvar for problemet

Vi må ta innover oss viktigheten av virkelig, med barmhjertighet og deltagelse, å lytte til og forstå konsekvensene, lidelsene og alvoret i det som har skjedd og skjer på dette området. Vi bør altså begynne med å innta en lyttende og nestekjærlig holdning. Deretter må vi selvfølgelig sørge for at rettferdighet skjer fyllest hvis noen er blitt utsatt for kriminelle og skadelige handlinger. Og vi må sette oss fore å forebygge, slik at slike forbrytelser ikke skjer igjen – eller, i det minste, skjer stadig sjeldnere. Dette innebærer opplæring av alle i det kirkelige fellesskap, også av særskilt kvalifiserte personer, som kan opptre som kontakt- og ressurspersoner. Kort sagt: Vi må øke bevisstheten om overgreps-problemet og ta ansvar for en felles håndtering av det.

 

For det annet: De ansvarlige må stå til regnskap

Et annet viktig punkt, er «regnskapsplikt» (engelsk: accountability) og overvinnelse av tildekkings- og tåkeleggingskulturen. Denne krisen har brakt for dagens lys at svært alvorlige forhold systematisk ble holdt i skyggene eller feid under teppet, av skam eller for å forsvare æren til involverte familier eller institusjoner. Det er nødvendig å få bukt med slike holdninger. Vi må sørge for at folk må stå til regnskap for det de gjør, eller unnlater å gjøre. Spesielt gjelder det for Kirkens ansvarlige: For tåkelegging var utbredt omtrent på alle nivåer, også blant kirkelige ledere. Et nødvendig skritt er derfor å bringe ting frem i lyset og sørge for at alle blir stilt til regnskap for sine handlinger. Slik kan vi forsikre oss om at vi beveger oss i retning av større klarhet, rettferdighet og ansvarstagen.

 

For det tredje: Åpenhet og handling

Transparens (gjennomsiktighet, åpenhet) er det tredje punktet, som det ble talt mye om på møtet. Transparens betyr ikke bare å vite at det finnes forbrytelser, ikke bare å tale om dem og fremheve dem, selv om det selvsagt er vesentlig å få frem fakta. Transparens betyr også å kjenne til og gjøre andre kjent med hva Kirken gjør for å hindre, avdekke og straffeforfølge overgrep og krenkelser. Slik blir også det kirkelige og sivile fellesskap seg bevisst at det ikke bare finnes forbrytelser, men også en hel vandring, som fellesskapet er med på og som er dets svar på disse utfordringene.

 

«Nå er alle prester og ordensfolk i sin samvittighet forpliktet til å melde fra om alle tilfeller av misbruk av mindreårige som de vet om, og ikke bare misbruk av mindreårige, som er det alvorligste, men også misbruk av andre sårbare mennesker.»

 

Viktige skritt tatt etter møtet i 2019

Paven og Kirkens sentralledelse har innfridd så å si alle de hovedforpliktelser de påtok seg ved 2019-møtet om beskyttelse av mindreårige.

Hva sikter jeg til?

For det første ble det allerede på slutten av mars 2019 offentliggjort nye lover og retningslinjer for Vatikanet og Den hellige stol. Perspektivet er utvidet fra misbruk av mindreårige til misbruk av sårbare personer.

 

Plikt til å melde fra

Den 9. mai 2019 ble en ny og meget viktig lov, Vos estis lux mundi (Dere er verdens lys), gjort kjent. Her forordner paven at det i alle bispedømmer skal opprettes kontorer for å motta meldinger om misbruk og for å igangsette prosedyrer. Dessuten pålegger han prester og ordensfolk å melde fra om alt misbruk som de måtte få kjennskap til, og han oppfordrer også Kirkens legfolk til å gjøre det samme. Nå er alle prester og ordensfolk i sin samvittighet forpliktet til å melde fra om alle tilfeller av misbruk av mindreårige som de vet om, og ikke bare misbruk av mindreårige, som er det alvorligste, men også misbruk av andre sårbare mennesker.

Selvfølgelig må vi kontrollere om alt dette virkelig blir iverksatt, men det er altså allerede blitt gjeldende lov for hele Kirken. Paven har tatt et helt grunnleggende skritt, sannsynligvis det viktigste på dette området på nærmere 20 år. Ikke nok med det: I denne loven fastsettes fremgangsmåten når det er personer av høyere rang, slik som ordensgeneraler, biskoper og kardinaler, som blir meldt – ikke bare for misbruk, men også for «tåkelegging».

 

Taushetsplikt opphevet

I desember 2019 ble dessuten den «pavelige taushetsplikt» i seksuelle overgrepssaker avskaffet. Dette muliggjør et mer velordnet og ubundent samarbeid mellom kirkelige og sivile myndigheter enn tidligere. Altså mer transparens!

 

Ny global praksis

I juli 2020 offentliggjorde Vatikanets Troskongregasjon en enhetlig, global praksis for behandling av presters misbruk av mindre. Det var sterkt ønsket, og paven selv hadde angitt det som et av de første målene for 2019-møtet. Dokumentet kommer egentlig ikke med noe nytt, men fremstiller, på en klar og ryddig måte, det som biskoper og andre ansvarlige bør vite og gjøre i forskjellige situasjoner. Dette er et redskap som virkelig trengtes. Det var ikke mye snakk om det da det kom, men det var et av hovedønskene på 2019-møtet, og er altså blitt etterkommet.

 

Opprydding i lovverket

Enda mer nylig, pinsedag 2021, ble den nye versjonen av bok VI av Den kanoniske lovbok offentliggjort. Den inneholder en slags oppsummering av Kirkens strafferett, omformulert og ordnet slik at nye bestemmelser, som var kommet i årenes løp, både på overgrepsområdet og på andre områder, nå er samlet i Den kanoniske lovbok på en ryddig måte, mens de tidligere var spredt rundt omkring.

Dette var de viktigste oppgavene som det ble forventet av paven og Den hellige stol skulle ta fatt på etter 2019-møtet. Og de er blitt utført.

 

«Det kan og bør, rolig og tydelig, sies at Verdenskirken har svart og svarer på denne alvorlige utfordringen, at den har tatt nødvendige skritt og vedtatt bestemmelser, prosedyrer og regler for å beskytte mindreårige og sårbare personer, forebygge overgrep og stille dem som svikter, til ansvar for sine handlinger.»

 

Kirken svarer på utfordringen

Vi står overfor et meget stort, vanskelig og smertelig problem, som rammer uskyldige og går ut over Kirkens troverdighet. Men det er slett ikke sant at intet er blitt gjort eller at intet eller lite gjøres. Det kan og bør, rolig og tydelig, sies at Verdenskirken har svart og svarer på denne alvorlige utfordringen, at den har tatt nødvendige skritt og vedtatt bestemmelser, prosedyrer og regler for å beskytte mindreårige og sårbare personer, forebygge overgrep og stille dem som svikter, til ansvar for sine handlinger.

 

Dette betyr selvfølgelig ikke at alt er gjort. Å fastsette bestemmelser er én ting, men å endre virkeligheten, ved å iverksette dem, er som kjent noe annet. Vi er underveis og vil fortsette å være det, men på en vei som i alt vesentlig avtegner seg tilstrekkelig klart. Vi må bevege oss raskt og sikkert på denne veien, for å lindre smerte, sørge for at rettferdighet skjer fyllest, forebygge overgrep og gjenopprette tillit og troverdighet både innen det kirkelige fellesskap og når det gjelder Kirkens sendelse til beste for verden.

 

Artikkelforfatter p. Federico Lombardi (født 1942) er en italiensk journalist og prest. Han var direktør for Den Hellige Stols pressekontor 2006 − 2016.

 

Les mer:

 

 

 

 

 

 

Mer om:
Pave Frans
Overgrep
Vatikanet
Utenriks