Publisert 22. desember 2021
|
Oppdatert 22. desember 2021
Linken er kopiert til utklippstavlen!
INNSTRAMMINGER: Nye og strammere regler for feiring av den ekstraordinære ritus gir større ansvar til biskopene. FOTO: Vatican News
Bilde
Det var 15. juli i år at pave Frans med det pavelige skriv, motu proprio, Traditionis custodes («Tradisjonens voktere») innførte flere begrensninger for 1962-års messen, tidligere kalt den ekstraordinære messeformen etter latinsk ritus.
Etter å ha rådført seg med biskoper verden over, besluttet pave Frans å stramme inn bestemmelsene som regulerer anvendelsen av missalet fra 1962, som ble liberalisert som den ekstraordinære form av den romerske ritus for 14 år siden av pave Benedikt XVI.
Elleve spørsmål
Sist helg publiserte erkebiskop Arthur Roche, prefekt for Gudstjeneste- og sakramentkongregasjonen, et såkalt Responsa ad dubia (svar på fremsatte tvilsspørsmål). I brevet besvares elleve spørsmål om begrensningene.
Det første spørsmålet gjelder om 1962-års messen fremdeles kan feires i en menighetskirke dersom det ikke er en annen kirke eller et kapell i nærheten. For i Traditionis custodes gir paven bestemt uttrykk for at denne messeformen ikke kan utgjøre en del av det vanlige menighetslivet.
I henhold til det nye skrivet, kan tillatelse bare gis «om det med sikkerhet er fastslått at det er umulig å finne en annen kirke, kapelloratorium eller huskapell, og dette må ha vært undersøkt nøye». Dessuten kan 1962-års messen ikke være en del av menighetens vanlige messetilbud, og kan heller ikke feires samtidig med andre menighetsaktiviteter.
Rituale Romanum
På spørsmål om muligheten til å tilby andre sakramenter i den eldre formen – sist oppdatert i det som heter Rituale Romanum (for dåp, skriftemål, ektevigsel og sykesalving) samt Pontificale Romanum (konfirmasjon og prestevielse) - er svaret et entydig nei. Det eneste unntaket er for dåp, skriftemål, vigsel og sykesalving i allerede eksisterende menigheter og kommuniteter, som er godkjent av biskopen for å samle troende som åpenbart vil feire 1962-års messen. Men heller ikke i disse forsamlinger vil konfirmasjon og prestevielse etter den eldre formen være tillatt.
Bare prester som koncelebrerer
Også spørsmålet om til å gi tillatelse til å feire 1962-års messen til prester som ikke kan tenke seg å koncelebrere, besvares også med et nei.
Et positivt svar får spørsmålet om det er mulig å anvende lesningene fra 1962-års messen, som finnes i det eldre missalet. På spørsmålet om prester som er viet etter at Traditionis custodes ble publisert 16 juli år får lov atil å feire 1962-års messen, er svaret at Den hellige stol alltid må konsulteres og godkjenne dette først.
Andre bestemmelser som tydeliggjøres i det nye brevet er at prester som vikarierer for en annen for å feire 1962-års messen også selv må ha tillatelse til å feire denne messeformen, og at tillatelse også må være gitt til diakoner og beskikkede medhjelpere som medvirker. Det blir også gjort klart at en prest på hverdager ikke kan feire både den vanlige messen og 1962-års messen på en og samme dag. Dette gjelder ikke på kirkelige høytider, festdager og søndager. (Km/Vatican News, Catholic News Agency)
