CORPUS CHRISTI I NORGE:
Marta Bivand Erdal og Anders Aschim er to blant flere forskere som ønsker å forstå det økende fenomenet Corpus Christi.
Tekst: Linda Therese Utstøl
FELLESSKAP: – Feiringen samler
på tvers av kulturer og språk, ifølge
Marta Bivand Erdal. Foto: Prio
Forskere fra Høgskolen i Innlandet, Høgskulen i Volda, NTNU og Prio har undersøkt Corpus Christi prosesjoner i norske byrom. Marta Bivand Erdal forteller at på festen for Kristi legeme og blod i 2019 gjennomførte de deltakende observasjoner i seks ulike menigheter. I tillegg intervjuet de prester og andre (blant annet fra menighetsrådene) som var med på å organisere messe, prosesjon og påfølgende kirkekaffe og menighetsfester.
– Hensikten var både å dokumentere et fenomen som i moderne norsk kontekst er nokså ukjent, og å forsøke å si noe mer om hvordan de som organiserer dette tenker. I tillegg hadde det vært spennende å spørre hva alle som deltar legger i det: hva tenker man når man går gjennom byen i Corpus Christi prosesjon? Hvordan oppleves denne uvanlige dagen for vanlige menighetsmedlemmer? Men dette var ikke noe vi fikk sett på i denne omgangen, forteller Erdal.
Feiringen av Corpus Christi i Norge har som andre steder i verden messen som høydepunkt. I tillegg er det prosesjonene, og disse er mange steder veldig forseggjorte. Her er det gjerne flere alter på ulike steder, hvor man stopper opp og deltar i en liturgi.
– Prosesjonene er vanlig i mange land og ikke sett på spesielt i katolsk sammenheng, selv om det er noe folk flest i Norge ikke er kjent med. Men det som skiller Norge fra andre katolske sammenhenger er sammensetningen av ulike typer innslag av språk, musikalske tradisjoner og liturgisk dans fra flere deler av verden. Her blir alt samlet i én felles prosesjon, i en universell katolsk ånd, sier Erdal.
HISTORISKE BÅND: Anders Aschim sier
noen menigheter bruker feiringen til knytte
sterkere bånd til kirken før reformasjonen.
Foto: Høgskolen i Innlandet
Anders Aschim forteller at selv om liturgien og opplegget for prosesjonene, med fire altere plassert langs ruten, var felles, fant de også interessante forskjeller.
– Noen menigheter bruker store ressurser, leier inn musikkorps og velger svært synlige prosesjonsruter i sentrum av byen. Andre går mer i nærmiljøet rundt kirken. Særlig interessant var menigheten på Hamar, som dette året brukte Hamardomen, ruinene av middelalderkatedralen på Domkirkeodden, og slik knyttet et historisk bånd til norsk katolsk tradisjon fra middelalderen.
– Har dere noen tanker om hva feiringen kan bidra til i det katolske Norge, ser dere eventuelt noen utfordringer?
Erdal forteller at basert på det de observerte, intervjuene, gjennomgang av menighetenes Facebook sider, menighetsblader og lignende, er det klart at feiringen både har som mål, og synes å lykkes med, å samle katolikker med ulike bakgrunner i ett felles menighetsfellesskap på tvers av språk denne dagen.
– Kombinasjonen av messe, prosesjon og felles kirkekaffe eller menighetsfest av ulike slag gir en synlighet både innad og utad som ser ut til å virke samlende. Helt konkret er nok den felles innsatsen som feiringene innebærer rent praktisk og organisatorisk et mulighetsrom for samarbeid på tvers av bakgrunner, utover det som ellers skjer i mange menigheter i vanlige uker. Dermed kan disse feiringene være en viktig arena for å bli kjent med hverandre innad i menigheten gjennom det å gjøre noe sammen, som betyr noe for alle som er med.
Aschim peker på mulige utfordringer.
– Selv om oppslutningen om feiringen var stor i alle menighetene, fant vi også skeptiske stemmer som var usikre på om offentlige prosesjoner egentlig passer i en norsk kontekst. Likevel valgte flere av disse å delta, nettopp med henvisning til fellesskapet.
FELLESSKAP I TID: St. Josef menighet i Haugesund fikk feire Corpus Christi i Olavskirken på Avaldsnes. Foto: Hans Einar Johannessen.
Corpus Christi i Haugesund
Å knytte fellesskap ikke bare på tvers av landegrenser, men også slik som på Hamar, på tvers av tid, kjennetegnet årets feiringen hos St. Josef menighet i Haugesund. Mens St. Josefs kirke pusses opp fikk menigheten bruke Olavskirken på Avaldsnes, opprinnelig en katolsk kirke, påbegynt av Håkon Håkonson i 1250 og ferdigstilt 70 år senere. Omkring 200 deltok på feiringen med innslag på flere språk.
– Det var som å komme hjem, sier Hans Einar Johannessen som har vært med i St. Josef menighet i 66 år. Han er tidligere organist, og er nå arkivar i menigheten.
– Så vidt jeg vet er det første gang Kristi Legemes og Blodsfest har blitt feiret her siden reformasjonen. Vi er vel takknemlige for å for lånet av kirken.
Les mer
- Corpus Christi i Klassekampen
- Forskningsprosjektet «Når Jesus tar til gatene: Katolske Corpus Christi prosesjoner i norske byrom»
- Festen for Kristi legeme og blod
- Corpus Christi: – Gjennom fest og prosesjoner feirer vi både vårt mangfold og Ham som forener oss.
- Video fra Festen for Kristi legeme og blod (2018)
- Corpus Christi i St. Hallvard