NORDISK BIBELMUSEUM:Fysisk åpningen av Norges første virtuelle museum.
Under koronapandemien måtte museet tenke nytt. – Når folk ikke kunne komme til museet, måtte museet komme til folket, forklarer daglig leder Rune Arnhoff.
Tekst og foto: Linda Therese Utstøl
Formålet til Nordisk Bibelmuseum i Oslo er å gjøre Bibelens innhold og historie tilgjengelig og kjent. De er først ute i Norge med en virtuell versjon av utstillingen sin, som blant annet består av en sjelden utgave av Gustav Vasas bibel fra 1541, en originalside fra en Gutenberg-bibel, en latinsk bibel fra 1487 og håndskrevne sider fra rundt 1250. Det var bibelsamlerne Rune Arnhoff og Jan Olaf Tønnevold som tok initiativet til å åpne Nordisk Bibelmuseum i 2018. Samlingen består i dag av over 6000 bibler.
DØDEHAVSRULLENE:Ikke mange museer har en direkte portal til hulene i Qumran. Foto: Nordisk bibelmuseum
Bærekraftig turisme
Bilde
Man trenger ikke fly langt, få ferie fra jobben eller gå til innkjøp av gode sko for å utforske Nordisk Bibelmuseums nye utstilling. Jeg trengte bare en skjerm koblet til internett da jeg besøkte Norges første virtuelle museum. Med VR-briller kan man få en enda mer realistisk opplevelse. Se utstillingen HER.
I den heldigital utstilling kan du snakke med andre bibelinteresserte, delta på guidede turer, handle i museumsbutikken og ellers gjøre de velkjente turisttingene, som for meg også inkluderte å gå meg bort (men mer om det senere). På nettsiden ligger dessuten et arkiv med webinarer, som ble holdt under koronaperioden. Det er et godt tilbud for den miljøbevisste som vil kutte ned på resing, eller andre som av ulike grunner ikke har mulighet til å se den fysiske utstillingen.
– Bærekraft var ikke hovedmotivasjonen for å skape en digital utstilling, men det er én av flere positive konsekvenser, sier Rune Arnhoff. – Å ha tilgang til museet på nett er også viktig for formidling og forskning.
– Bibelmuseet har fokus på 6 målgrupper: bibelinteresserte, bokinteresserte, historieinteresserte, kunstinteresserte, turister og skoleklasser i ungdomsskole og videregående, forteller Rune.
OBJEKT OG IKON: Kunstner Dag Hols malerier av Bibelen som objekt peker på det immaterielle.
Bilde
Kunst og Bibel
Både i den fysiske og digitale utstillingen brukes kunst for å vise Bibelens virkningshistorie og innhold. Åpningen av den virtuelle utstillingen speilet dette, med presentasjon av billedkunstner Dag Hol. Han viste frem sine egne malerier av Bibelen som objekt og ikon, inspirert av kinesisk filosofi. Istedenfor å male scener fra Bibelens fortellinger som mange kunstnere har gjort før ham, malte han den lukkede boken. – Det ene som sier noe om alt, forteller han i åpningsforedraget.
Maleriets enkelhet åpner paradoksalt opp boken, det gjør oss nysgjerrige. Bruken av farger og skygge gjør at den gløder av mening og uslukkelig kraft. Hva er det som gjør at en bok kan være så viktig, og få så stor innflytelse?
Det virtuelle museet
Det er en imponerende omvisning vi får under åpningen, og da jeg klikker meg inn på museet for å gå rundt på egenhånd, kan jeg ane entusiasmen og arbeidstimene som ligger bak. Dessuten, i den virtuelle utstillingen får man som publikum lov til å gjøre noe jeg alltid har lyst til når jeg besøker fysiske museer, man kan plukke opp gjenstander, studere dem nøye og bla i et utvalg sider. Biblene er nøye reprodusert som 3D-modeller, slik at man ser flekker, riper og spill i skinninnbindingene; man kan zoome inn og ut, snu og vende på bøkene så mye man ønsker. Til min store glede oppdaget jeg også at man kan lytte til informasjonen som står på plakaten ved siden av, samtidig som man studerer boken det er snakk om.
SPRÅK:Historien om Bibelen i Norden delt inn etter språk. Foto: Nordisk bibelmuseum
Museet er oversiktlig og det henger store plakater som forklarer hvordan du skal bevege deg rundt og hvordan få tilgang til utstillinger og objekter. Men trenger ikke en gang gå så nært hvis man vil studere noe, det er bare å høyreklikke, så kommer det opp en egen visningsmodus.
Bilde
Den største delen av samlingen er inndelt i de nordiske språkene: norsk, svensk, dansk, finsk, islandsk, grønlandsk, færøysk og samisk. Resten av objektene er sortert under: kuriositet, kunst, reise og historisk rom.
Stort potensial
Å gå seg vill er er et kjent motiv fra Bibelen og har vært sentral i Kirkens idéhistorie (bare tenk på Dante i begynnelsen av Den guddommeligekomedie), dette var noe jeg selv fikk oppleve mens jeg søkte etter Den hellige skrift på Nordisk bibelmuseum. Plutselig, av for meg uante årsaker, befant jeg med på utsiden av det virtuelle museet og kom meg ikke inn igjen. Jeg soset rundt mellom datagenererte trær og forsøkte å gå inn gjennom diverse vinduer, før jeg prøvde IT-avdelingens tips nummer én: restart eller refresh. Det ble sagt under åpningsseremonien at en av prøvekaninene hadde blitt fanget i hulene i Qumran, som man har tilgang til fra museets lobby. Men det er slik det er å være på oppdagelsesferd, ikke alt kan gå som planlagt. Selv kan jeg anbefale et besøk til hulene hvor dødehavsrullene ble funnet, det er sjeldent et museum kan tilby en direkte portal til et annet sted (jeg brukte s-tasten for å rygge trygt ut igjen).
SALVADOR DALÍ: Jeg ville gjerne hatt tilgang til flere av Dalís malerier.
Noen barnesykdommer må man forvente, og man kan alltids ønske seg mer. Rekkefølgen på utstillingen kunne vært litt tydeligere. Man kan zoome inn på sider, men bare inn mot midten av siden, det er umulig å lese hele. Det er kult med lenke til webinarer som del av utstillingen, men det kunne vært mer stoff i form av gode artikler som utdypet de knappe informasjonsplakatene. Og videoene er kanskje litt for hjemmesnekra. Aller helst skulle jeg ville bladd fritt i bøkene og ikke bare i et utvalg sider, og det er gjort noen rare valg her og der, spesielt i bibelutgaven illustrert av Salvador Dalí, hvor ingen av maleriene hans er med(!). I noen utgaver er det ikke mulig å bla i det hele tatt (selv om det ser sånn ut). Men det kommer kanskje etterhvert.
Bilde
Under åpningen ble det proklamert at de vil gjøre Bibelens innhold kjent, men det er lite av dette i utstillingen. Det forblir et mysterium hvorfor denne boken har vært så viktig. Rent bokhistorisk er det lite om innholdet med tanke på utvalget av bøker, forskjellige versjoner og de politiske, teologiske og økonomiske grunnene bak dette. Om vi forstår «innhold» som fortellingene i Bibelen, er det lite av det også, enda dette er av stor allmenn interesse. For hvordan kan man forstå Bibelens historie uten å ha kjennskap til dens historier? Jeg stusser også ved at det ikke er noe eget språkrom for latin med sin lange historie som bruksspråk i Norden helt frem til i dag. Det er generelt litt for lite informasjon om bibeltekstenes bruk i Norden før reformasjonen og den folkelige tradisjonen. En annen blindsone er jødenes historie i Norge og deres bruk av de gammeltestamentlige tekstene. Et museum må selvsagt ta utgangspunkt i sin samling og dette bærer historieformidlingen alltid preg av, men det er mange måter man kan sørge for at historien allikevel blir mer representativ, spesielt når den er digital.
Når det er sagt, er det et imponerende prosjekt vi nå kan få tilgang til (gratis!) på Nordisk Bibelmuseum sine nettsider. Og jeg gleder meg til å følge utviklingen til dette ferske museet.
