Pave Frans i sin første Popecast: «Til jubileet mitt ønsker jeg meg fred»
Bilde
Publisert 14. mars 2023
|
Oppdatert 13. mars 2023
Linken er kopiert til utklippstavlen!
Bilde
VAKRESTE MINNET: Pave Frans trekker frem audiensen med besteforeldre fra hele verden 28. september 2014 som sitt vakreste minne fra sine 10 år som pave. Her hilser Frans på Benedikt XVI under audiensen. Foto: NTB / Reuters. Tony Gentile
«Popecast» er en podcast produsert av Vatican Media på tiårsdagen for pave Frans' pontifikat. Han forteller at han aldri hadde forestilt seg at han skulle være «pave mens tredje verdenskrig» brøt løs; han snakker om det vakreste minnet som pave og sier: «Det jeg skulle ønske at jeg aldri hadde sett, er unge menn drept i krig.»
– Det første ordet som kommer til meg, er at det virker som om det var i går ... , sier han om da han ble valgt til pave i 2013.
Santa Marta, sent på ettermiddagen. Det er ikke et intervju, det er allerede gjort så mange om denne hendelsen. Det er mer tanker som følger tråden i en intens kirkelig periode, hans pontifikat. Ti år som er levd i «spenning», sier han, en tid som er større enn rommet og som har sett en rekke møter, reiser, ansikter.
Pave Frans venter stående ved døren med stokk i hånd. Som alltid ... Han smiler til mikrofonen med Vatikanets medielogo og spør: «En podkast? Hva er det?» «Fint, la oss gjøre det», er reaksjonen etter forklaringen. Så kommer spørsmålet: Hva føler han at han vil dele med verden i anledning denne milepælen i sitt liv og virke?
– Tiden flyr ... den har det travelt. Når du vil gripe dagen, er den allerede blitt igår. Å leve slik er noe nytt. Disse tiårene har vært slik: å leve i spenning.
Av de tusenvis av audiensene, de hundrevis av besøkene i bispedømmer og menigheter, de førti apostoliske reisene til alle verdenshjørner, har paven et klart minne:
Han identifiserer «det vakreste øyeblikket» som møtet på Petersplassen med de eldre, audiensen med besteforeldre fra hele verden 28. september 2014.
– Gamle mennesker er visdom, og de hjelper meg så mye. Jeg er også gammel, er jeg ikke, spør han og smiler.
Det har imidlertid også vært flere øyeblikk han helst skulle vært foruten – og de er alle knyttet til krigens gru. Først besøkene på krigskirkegårdene i Redipuglia og Anzio, markeringen av de alliertes landgang i Normandie, markeringene for å stanse krigen i Syria, og nå barbariet som har pågått i over ett år i Ukraina.
– Bak krigene står våpenindustrien, dette er djevelsk, sier pave Frans.
Fra verdens ende
Han sier at han, en biskop som «kom fra verdens ende», ikke forventet å bli den paven som skulle lede den universelle kirken i tiden for tredje verdenskrig: «Jeg forventet det ikke. Jeg trodde Syria skulle være unikt, så kom de andre ... », sier han lavmælt.
– Å se unge menn dø får meg til å lide – enten de er russere eller ukrainere, jeg bryr meg ikke - de kommer ikke tilbake. Det er vanskelig.
Ber om fred
Jorge Mario Bergoglio er ikke i tvil om hva han skal be verden om i gave til dette viktige jubileet: «Fred, vi trenger fred.»
Derfor tre ord for pavens «tre drømmer» for Kirken, for verden og for dem som styrer verden, for menneskeheten:
Født 17. desember 1936 i Argentina, med døpenavnet Jorge Mario Bergoglio.
Innsatt som pave 13. mars 2013 etter at pave Benedikt som første pave på 700 år abdiserte.
Tidligere leder for jesuittordenen i Argentina (1973 – 1979), hjelpebiskop i Buenos Aires (1992 – 1998) og erkebiskop samme sted (1998 – 2013). Utnevnt til kardinal i 2001.
Første pave fra Latin-Amerika, og den første paven til å ta navn etter Frans av Assisi. Ingen andre paver har heller vært jesuitt.
