ORDINASJON: P. Torbjørn Holt ble ordinert av biskop Bernt Eidsvig 19. august 2023 i St. Johannes kirke, Bredtvet. P. Holt står til høure for biskopen. Du finner flere bilder fra ordinasjonen her. Foto: Mats Tande
Mange opplever Jesus som et mildt og godt menneske. Salmer av typen «Milde Jesus», og søndagsskolebilder av Jesus i grønne enger med hvite sauer gir et slikt inntrykk.
Dagens evangelietekst: Den kanaaneiske kvinnen
21 Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. 22 En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» 23 Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.» 24 Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.» 25 Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» 26 Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» 27 «Det er sant, Herre», sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.» 28 Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund.
Matteus 15, 21 – 28
I denne teksten er ikke Jesus mild, for å si det litt forsiktig. Kvinnen fra Tyr i Libanon som ber Jesus om hjelp, blir behandlet så eksepsjonelt brutalt og uhøflig at det kan gå på troen løs for noen hver av oss. Jeg snakket om teksten med Diana, en av gjestene som er kommet til prestevielsen over morgenkaffen i dag. Diana kommer fra Tyr i Libanon, og er her i domkirken i dag. Det minner oss om at evangeliene ikke er eventyr, og at Jesus møtte virkelige mennesker fra virkelige steder.
Hvorfor opptrer så Jesus på en måte som ville gi strykkarakter for en prestestudent i eksamen i sjelesorg? Det er faktisk vanskelig å gi en fullgod forklaring.
Når kvinnen ber Jesus om å helberede datteren som er plaget av en djevel, overser han henne først fullstendig.
Så ber disiplene ham om å likevel hjelpe henne, fordi hun er så plagsom og pågående.
Da sier Jesus at han er «sendt til de fortapte sauer av Israels folk». Kvinnen var kananeer og ikke jøde. Det er i det hele tatt få eksempler i evangeliene på møter mellom Jesus og ikke-jøder. Han så henne rett og slett ikke som sin målgruppe.
Men det blir verre.
I den neste replikkvekslingen sier Jesus at det ikke er rett å gi maten som tilhører barna til hundene.
I dagens kultur ville et slikt utsagn trolig bli oppfattet som fremmedfiendtlig og grovt.
Kvinnen parerer elegant: «Selv hundene kan spise smulene som faller fra bordet.»
Vi skal selvsagt ikke utelukke at det kan være humor inne i bildet her, kanskje fra begge. Vi som er henfalne til sarkasme, vet at det er en farlig form for humor. Men uansett er det en eksepsjonell dialog.
Da gir Jesus seg. «Kvinne, din tro er stor. Det skal skje hva du ønsker.» Og så helbredes datteren umiddelbart. Hun fikk viljen sin til slutt. Utholdenhet lønner seg ofte.
Hva er det egentlig som foregår i denne teksten?
Samtalen foregår som sagt i Tyr i Libanon, utenfor Israels grenser. I så og si hele sitt offentlige virke, var Jesus en jøde som opptrådte blant jøder. Han forkynte nesten utelukkende for jøder. Hva var det egentlig som var budskapet hans? Ser vi på dialogen i denne teksten, virker det noe snevert.
Min gamle lutherske sogneprest i Fana kirke i Bergen, Steinar Ihle, en av Den norske kirkes største forkynnere, sa i en preken at «Jesus kom ikke for å forkynne evangeliet, men for at det skulle være et evangelium å forkynne».
Evangeliet er ikke primært Jesu forkynnelse, men Jesus selv, hans fødsel, liv, lidelse, død og oppstandelse. Først etter oppstandelsen er evangeliet komplett. Da kan det forkynnes for alle. I denne teksten er vi ikke der ennå.
I denne episoden sør i dagens Libanon, er vi på vei inn i en overgangsfase. Jesu budskap har vært lokalt og nasjonalt; det er i nå ferd med å bli internasjonalt, globalt og universelt. Men den prosessen tok mange år, egentlig mange hundre år.
Det kristne budskapet er ikke primært en bok, men en person.
Det kristne budskapet ble langsomt pakket ut. Utpakkingen foregår fremdeles. Etter oppstandelsen var disiplene nølende. Etter pinse ble de frimodige og utadvendte. Da Jesus gav apostlene misjonsoppdraget før sin himmelfart, var målgruppen tydelig universell: Alle folkeslag. Det vil si alle mennesker, uansett kultur, kjønn, hudfarge, språk, etnisitet, utdanningsbakgrunn, seksualitet, sosial status eller alder. Himmelen er for alle, men ikke nødvendigvis for alt.
Som kirke er vi ikke kalt til å grave skyttergraver eller mure opp bunkere. Vi er kalt til å forholde oss til alle, åpent, fritt, uten fordommer. Det er det det innebærer å være katolsk, det universelle. «Todos, todos, todos» – «Alle, alle, alle» – var pavens sluttreplikk på verdensungdomsdagene i Lisboa nylig.
Verden ligger åpen for oss. Guds kjærlighet skal formidles til alle. Så vidt rekker Kirken. Så vidt når Guds kjærlighet. Ingen faller utenfor Guds målgruppe.