3000 DELEGATER: Fra 29. mai til 2. june 2023 var 3000 konferansedeltagere samlet i Paris under FNs store miljøkonferanse om plast, INC2. Helga Haass-Männle (helt til venstre i bildet) deltok som observatør for St. Josephsøstrenes kongregasjoner. Foto: privat
«Det var utrolig spennende og givende å ha vært deltager på konferansen. Jeg fikk virkelig øynene opp for problemstillingen plastforurensing», skriver Helga Haass-Männle, som nylig deltok som observatør for St. Josephsøstrenes kongregasjoner på FNs store miljøkonferanse om plast i Paris.
Jeg fulgte konferansen fra dag til dag. Under en kort samtale med lederen av den norske delegasjonen, Sverre T. Jahre, fikk jeg opplyst at en så stor prosess i FN-regi, ikke hadde funnet sted før. Det var helt nytt for alle delegatene og sekretariatet. Dermed var det ingen som kunne peke ut veien til en god og rask løsning. Og det fikk vi merke ganske raskt.
Det var i slutten av mai i år at delegasjoner fra alle FNs medlemsstater møttes i Paris for å forhandle om hvordan verden skal å håndtere den stadig økende plastforurensningen. Mange av oss har nok hørt om i hvor stor grad plastsøppel, som ikke blir håndtert forsvarlig, forurenser verden, både land og hav. Her i Norge merker vi det mest ved at plastsøppel forurenser vår langstrakte kyst.
Brennes og kastes i naturen
Norge eksporterer i dag 98 prosent av sitt plastsøppel til utlandet – og betaler for at det skal tas hånd om på en god måte. Men skjer det? Det anslås at 40 prosent av all produsert plast ikke blir behandlet forsvarlig. Det blir brent på åpen ild, lagt i deponier, kastet i naturen, i elver og i havet.
Plastproduksjonen er i sterk vekst, det samme gjelder selvsagt også mengden plastsøppel. FN har erkjent faren, og vil gjøre alt for å sette en stopper for den (se UNEP, United Nations environmental programme, hjemmeside: https://www.unep.org/about-un-environment/inc-plastic-pollution).
Hvis det ikke gripes inn nå, vil plastproduksjonen anslagsvis fordobles på 20 år. Andelen av plastsøplet som havner i havet, vil tredobles i samme tidsrom.
PRESIDENTENS BUDSKAP: – Plastforurensning er en tikkende bombe, og en pest som allerede har begynt, sa Frankrikes president Emmanuel Macron i sin hilsen til delegatene på konferansens første dag. Foto: privat
3000 delegater med tidspress
Delegatene i Paris har kun fått snaue to år på seg for å lage et «juridisk bindende instrument» (engelsk: legally binding instrument), som skal ratifiseres av FNs generalforsamling i New York høsten 2024. Møtet i Paris var det andre i en rekke av fem. Forsamlingen kalles INC (Intergovernmental Negotiation Committee, INC-2 er forkortelsen for dette andre møtet i Paris). NGO-er, det vil si ikke-statlige organisasjoner (NGO: Non-Governmental Organisation) er invitert med i prosessen. De får tildelt plasser som observatører som også kan uttale seg om sine egne synspunkter etter fastsatte regler.
En slik ikke-statlig organisasjon (NGO) fikk St. Josephsøstrenes kongregasjoner opprettet allerede på 1960-tallet. Undertegnende ble spurt om å reise til Paris som deres delegat, og takket ja. Jeg er en medvandrer (assosiert) hos St. Josephsøstrene i Oslo (som tilhører Chambéry-kongregasjonen).
Det var utrolig interessant å oppleve en så stor forsamling med så ulike interesser og ståsteder prøve å finne veier til å enes. Det var påmeldt 3000 delegater i alt, kun halvparten kunne være fysisk til stede i UNESCOs hovedkvarter i Paris pga. plassmangel. Det skapte misnøye hos mange NGO-er, som var kommet med store delegasjoner til en høy kostnad. For oss hadde det få konsekvenser. Jeg fikk et gjesterom i en fransk søsters kommunitet i 10. arrondissement, midt i Paris, med kun en times gangavstand til UNESCO. Bare én gang rakk jeg ikke å ta metroen og gå til konferanselokalene, mens jeg beundret Paris’ flotte severdigheter.
Åpnet av president Macron
Konferansen åpnet 29. mai med et video-budskap fra president Emmanuel Macron, som hilste alle deltagerne velkommen. Om kvelden var det en mottagelse i regi av den franske stat med fingermat og drikke. Jeg stiftet bekjentskap med delegasjonen fra Østerrike, og fikk nyttig informasjon om konferansens videre gang.
En uventet diger snublestein – lenge før forsamlingen kunne se på selve innholdet av det juridisk bindende instrumentetet – ble synlig helt rett etter åpningen av konferansen. Prosedyrereglene ble ikke godkjent av land som Saudi Arabia, India, Brasil, Kina m.fl.. Disse landene reagerte spesielt på at det skulle være mulig å fatte beslutninger med 2/3-dels flertall når konsensus (enstemmighet) ikke kunne oppnås. Til tross for ivrige forsøk fra sekretariatet på å få forsamlingen inn i arbeidsgrupper om temaet plastforurensning, ble fremgangen stoppet gang på gang av disse statene. Det tok faktisk hele tre (av fem!) dager med harde og seige diskusjoner før delegatene fant et slags kompromiss om å notere at det ikke er enighet om prosedyrereglene. For meg som observatør og uerfaren på den diplomatiske scenen, virket dette ganske urimelig og noe meningsløst. Men deretter ble det fremgang!
Det skjedde mye arbeid i pausene og under regionale gruppemøter. Det var imponerende å se de norske delegatene være i kontakt med alle sider og prøve å finne kompromisser. Norge er sammen med Rwanda et ledende medlem av den såkalte «Koalisjonen med høye ambisjoner for å få slutt på plastforurensning» (High ambition coalition to end plastic pollution, https://hactoendplasticpollution.org/). Andre medlemmer i denne koalisjonen er hele EU (som snakket med én røst, den svenske, siden Sverige hadde formannskapet under konferansen), Island, Storbritannia, Canada (ikke USA!), Mexico, Chile, Australia, Japan og bl.a. noen få afrikanske stater, for tiden 58 land. På den andre enden finnes de nevnte statene som til dels produserer råolje (som Saudi Arabia) eller foredler oljen til plastprodukter (som India og Kina).
SENT, MEN GODT: Konferansen ble forsinket av prosedyrediskusjoner, men kom etterhvert godt igang. Delegatene møtes til INC-3 i Nairobi, Kenya, i november 2023 og neste år i Canada og Sør-Korea (INC-4 og INC-5). Foto: privat
Norges spesielle bidrag
Norge hadde en særskilt rolle i denne konferansen. Den norske staten har gitt store finansielle bidrag til gjennomføringen av hele INC-prosessen. Som observatør fra Norge kom jeg i kontakt med mange statlige og ikke-statlige delegater, og ble alltid tatt imot godt. Mange påpekte sin takknemlighet for Norges rolle i prosessen.
Etter den seige begynnelsen ble det kun én arbeidsdag igjen i to arbeidsgrupper for å se på innholdet av et mulig juridisk bindende instrument. Den ene arbeidsgruppen tok for seg tekniske muligheter, den andre så på finansielle midler. Sistnevnte inkluderte å gi plastprodusenter mer ansvar for at deres produkter etter bruk kan bli håndtert forsvarlig. Dette kalles EPR (utvidet ansvar av produsenter, extended producer responsibility).
På den siste dagen ble det diskutert om sekretariatet kunne organisere det videre arbeidet om prosedyrereglene før neste konferanse, INC-3, i Nairobi i november. Det ble også etterspurt mer teknisk informasjon for delegatene. Det største fremskrittet under INC-2 i Paris, var nok at det til slutt ble enighet om hvem som skulle være del av sekretariatet og lede gruppearbeidet videre, og at sekretariatet fikk i oppdrag å utarbeide et utkast til juridisk bindende dokument som grunnlag for kommende INC-3.
Øynene opp for plastforurensning
Det var utrolig spennende og givende være deltager på konferansen. Jeg fikk virkelig øynene opp for problemstillingen plastforurensing. I lunsjpausen ble det arrangert seminarer for å få mer innsyn i problematikken. Spesielt spennende var et kort foredrag av svenske Therese M. Karlsson fra organisasjonen IPEN (International Pollutants Elimination Network) om hvordan en sirkulær økonomi for plast kunne bygges opp.
Det finnes mange gode idéer og det arbeides med teknologiske løsninger for å bli kvitt plastforurensing. Det er av største viktighet for vårt miljø at statene blir enig. Jeg ønsker delegatene av hele mitt hjerte lykke til på veien videre mot INC-3 i Nairobi, Kenya, i november og neste år i Canada og Sør-Korea (INC-4 og INC-5).
Les flere saker om miljø
- Laudato Si': Legfolkets grønne apostolat
- Laudato Si': Hva er egentlig en encyklika?
- Laudato Si': Kapitalisme i klimaets tjeneste
- Laudato Si': Under en felles himmel
- 10 måter å leve Laudato Si' på