Av p. Johannes Vu Manh Hung. Artikkelen har vært trykket i kirkebladet "Broen", og er en del av serien "Våre menigheter".
Katolikkene som før 1954 bodde på Sunnmøre sognet til St. Sunniva menighet i Molde. Prestene besøkte dem og feiret den hellige messe i deres hjem. I Ålesund møttes de etter avtale hos den ene eller andre av trosfellene. Med det ble slutt på denne "ambulerende kirke" innenfor byområdet i 1954.
Gunnar og Maria Aase stilte et rom i sitt hus til rådighet, og dette tjente som permanent kapell inntil ønsket om egen kirke gikk i oppfyllelse. Ettersom antallet katolikker økte, ble det lille kapellet fort for trangt.
Biskop Johannes Rüth anmodet pater Romuald Hallauer, daværende sogneprest (i Molde), til å se etter en tomt for bygging av kirke, prestegård og menighetslokale. Som på den andre stasjonen som var opprettet, tenkte man også her på muligheten for søstre som kunne virke til støtte for presten og menigheten.
Flere utlyste eiendommer ble gransket til dette formål - uten resultat. I slutten av 1957 fikk p. Hallauer høre at en viss Peter Julius Sandvig ville selge sitt hus og sin tomt. Eiendommen ligger ved Nørvasundet, ca. 4 km fra byens sentrum, i Borgund kommune. Man tok kontakt med Sandvig, og 12. april 1958 undertegnet Sandvig og biskop Rüth kjøpekontrakten.
Man bestemte at våningshuset skulle innredes som sykehjem. I august samme år flyttet St. Karl Borromeussøstrene inn, først moder Felix med to medsøstre. Huset fikk navnet "Mariaheimen", og det ble en kjærkommen avlastning for fylkessykehuset. Etter istandsetting av huset, flyttet de første pasientene inn i begynnelsen av 1960. Mariaheimen fikk snart et godt ry, siden pasientene trivdes så godt. I elleve år har St. Karl Borromeussøstrene virket velsignelsesrikt på Mariaheimen, som ble et kjent navn i by og bygd. Men etter påbud fra myndighetene måtte det stenges som sykehjem i juli 1971. Senere forlot søstrene stedet, unntatt sr. Ruth van der Zande. Hun forlot Ålesund i mars 1990.
Tilbake til bygningen av kirken, prestegården og menighetslokalet. Den 25. august 1959 ble arbeidskontrakten undertegnet. Samme dag ble det første spadetak foretatt ved pater Mattias Scherf, som var sogneprest for den nye menighet, utnevnt av biskopen den 16. januar 1959. Med utnevnelsen av p. Scherf som sogneprest, kan den 16. januar 1959 betegnes som grunnleggelsesdag for Vår Frue menighet. Den 20. mai 1959 skrev sognepresten i Molde ut 45 medlemmer som "trådt over til den katolske menighet i Ålesund".
Med pinsefesten, 5. juni 1960, kom den historiske dagen for den nye menighet. Biskop Rüth foretok den høytidelige innvielse av en fullsatt Vår Frue kirke. Kirkens navn ble fastsatt med bakgrunn i at det i Middelalderen var Mariakirke på andre siden av Nørvasundet i Borgundgavlen. Innvielsesdagen hadde menigheten 40 medlemmer.
Siden opprettelsen av menigheten er antall medlemmer steget til 639 pr. 1. januar 2004, fra 42 ulike nasjonaliteter, og den dekker 17 kommuner på Sunnmøre i Møre og Romsdal. Kirken har høymesse hver søndag og på høytider, og trivelig kirkekaffe der alle er hjertelig velkomne! En gang i måneden feires det messe også andre steder, noe våre trosfeller som bor lang fra kirken, og som er avhengige av ferger, setter stor pris på.
Den månedlige katekesen, med familiegudstjeneste, er en viktig oppgave. Barna og ungdommen er inndelt i fire grupper - den første for førstekommunionsbarna og den siste for konfirmantene. Ministrantgruppen på seks barn er liten, men trofast og ivrig.
Menighetsrådet møtes månedlig eller etter behov. Mariaforeningen holder møte en gang i måneden med messe og seniortreff. Medlemmene holder sammen i tykt og tynt og gir en god økonomisk støtte til prosjekter i menigheten. Caritasgruppen besøker og hjelper menighetens eldre og enslige, vasker kirken og støtter økonomisk et prosjekt i utlandet hvert år. Lektorgruppen tar ansvaret for de liturgiske lesningene og forbønnene i høymessen. Menigheten har en kirkelig assistent som holder "Gudstjeneste uten prest" når sognepresten er fraværende.