Les også en artikkel om menigheten i serien "Våre menigheter".
Opprettelsen av St. Olavs menighet i Trondhjem (Trondheim) 1902, og territoriell avgrensning
Opprettelsen i 1902
"Misjonens nye eiendom hadde en prektig beliggenhet i Prinsens gate 2, vis à vis den gamle erkebispegård. Eiendommen med påstående bygninger var innkjøpt i februar 1897 av Norges Statsbaner. Det var nemlig her den opprinnelige jernbanestasjon lå, som ble flyttet ved banens ombygging. Biskop Fallize forsto å benytte seg av de gamle bygninger, idet han lot lokomotivstallen ombygge til kirke og den øvrige del av stasjonen innrede til prestebolig med skole og foreningslokale. Den nye St. Olavs kirke er ingen stor bygning, men den lå vakkert til i en stor hage som strakte seg helt ned til Nidelven ved Elgeseter bru. Den 23. februar 1902 foretok biskop Fallize den høgtidelige vigsling av den nye kirke og innsatte pastor Riesterer som den første sokneprest. Det ble en stor og festlig begivenhet, som også byens myndigheter tok del i. Høgalteret i St. Olavs kirke er rikt utskåret i vakker gotisk stil og hadde før sin plass i det no nedlagte kapell i Alta. Ellers var kirken meget enkelt utstyrt, og fikk først littt etter litt de vakre kirkebenker og det tiltalende utstyr som den no har. Den katolske skole ble no også flyttet fra Ila til den nye prestegård hvor St. Elisabeth-søstrene framleis besørget driften." (K. Kjelstrup, Norvegia Catholica, Oslo 1942, s. 244.)
Territoriell avgrensning i 1902 - og endring 1923
"I 1902 blev St. Olavs kirke i Prinsens gate ved Elgesæter bro indviet og tat i bruk. Derved blev der to menigheter, Jesu Hjerte menighet som fik tildelt den bydel som ligger vestenfor Ilens kirke og Skansen, Sør-Trøndelag og Nordmøre, og St. Olavs menighet byen østenfor Ila og Nord-Trøndelag. Da der i fjor sommer blev oprettet et eget kapel i Molde, er Kristiansund og Molde med omliggende distrikter skilt ut og sogner nu til Molde." (Utdrag fra bladet "Nidaros av 27/12 1924, gjengitt i Tidsskriftet St. Olav, årg. 37, nr. 5/1925 - 30. januar 1925, s.35.)