Av Iver Lykke. Artikkelen har vært trykket i kirkebladet "Broen" nr 2-2007, og er en del av serien "Våre menigheter".
Menigheten ble opprettet i 1879 og valgte den hellige Birgitta av Sverige (1303-1373) som skytshelgen. Det var vanskelig å bygge en menighet her, men takket være St. Joseph-søstrenes innsats gjennom nesten 100 år, er forholdene blitt lagt godt til rette for menigheten vår i dag.
De første årene leste presten messe i et primitivt kapell i sin bolig, deretter bygget man et provisorisk kapell, inntil det i 1899 ble bygget en arkitekttegnet tømmerkirke i dragestil med prestegård/skole ved siden av St. Joseph Hospital. I 1990 fikk vi en ny stor kirke, med prestegård og menighetslokale. Det skapte gode forutsetninger for videre arbeid.
Menigheten omfatter idag tre kommuner: Fredrikstad, Sarpsborg og Hvaler, og det samlede antall katolikker utgjør litt under 1 % av befolkningen i distriktet. Det er registrert totalt 939 medlemmer: Fredrikstad 636, Sarpsborg 324, Hvaler 12.
Det nå er store grupper med filippinsk, vietnamesisk og polsk bakgrunn, i tillegg kommer det en mengde utenlandske gjestearbeidere, som oppholder seg her i kortere eller lengre tid, så antallet katolikker i distriktet kan kanskje være bortimot 1200.
Til høymessen søndag kommer det 80-120, og mange tar etter messen en prat og en kopp kaffe i menighetslokalet. Da er det mange forskjellige språk å høre. Den filippinske, polske og vietnamesiske gruppen setter både tallmessig og aktivitetsmessig sitt preg på vår menighet. De feirer en gang i måneden messe på sitt språk og tar vare på sine religiøse tradisjoner.
Menigheten har hatt 22 sogneprester i løpet av 127 år, noen ordensprester, flest sekularprester, mange virket her bare 1-4 år, men Peter Maesch var her i hele 21 år! I kortere perioder var det også en kapellan bosatt i Fredrikstad og en rektor for søstrene.
Da de polske oblatfedre (OMI) påtok seg ansvaret for menighetene i Østfold, var den nye prestegården i Fredrikstad bygget så stor at de kunne opprette en kommunitet her, men situasjonen har igjen forandret seg.
I 2006 ble Peter Nguyen Tuan Van utnevnt til sogneadministrator for St. Birgitta menighet, og han har i tillegg ansvaret for St. Peter menighet i Halden.
Det har naturlig nok vært lagt stor vekt på religionsundervisningen helt fra menigheten ble opprettet og sognepresten startet skole i presteboligen. Han ansatte en lærer noen år før han i 1887 fikk St. Josephsøstrene til å overta ansvaret for skolen. De drev den frem til 1948. St. Josephsøstrene og sognepresten fortsatte selvsagt arbeidet med å undervise og forberede barna som skulle motta første kommunion eller fermes. Men i 1970-årene startet vi med intensivundervisning for barn i skolealder og samlet dem en lørdag i måneden. Da ble det behov for mange som kunne hjelpe til med undervisning, og legfolket ble trukket inn. Det er i alt åtte lærere og to-tre assistenter. Katekesen er for tiden den største aktiviteten og omfatter i år 148 barn som samles 10 lørdager i året til tre timers undervisning og familiemesse. I 2006 ble det døpt 16 barn og konfirmert 18 unge.
Takket være dyktige ledere har vi for tiden ca 30 medlemmer i Ungdomslaget, som organiserer ungdomskvelder, utflukter, egen avis etc. De gjør en stor innsats i adventsaksjonen for Caritas og mange av dem er dessuten med i en ministrantgruppe som bidrar aktivt til en verdig feiring av messen..
I mange år hadde menigheten en aktiv kvinnegruppe, St. Birgittaforeningen, som gjorde en stor innsats for menigheten, men på grunn av sviktende rekruttering opphørte den gruppen.
Nye tider, nye former, nye aktiviteter. I dag har menigheten en Caritasgruppe på 6-8 aktive medlemmer, og St. Josephsøstrene har en Medvandrergruppe ledet av sr. Hedwig, sr. Marie-Kristin og sr. Andrea. De samles en gang i måneden for å fordype seg i spiritualitet, bønn og liturgi.
Vi har etter hvert fått tradisjon for økumenisk samarbeid, og noen fra menigheten deltar aktivt i den årlige bønneuken for kristen enhet, i Taizebønn i forskjellige kirker i byen, og Langfredag samles mange til felleskirkelig korsvandring fra St. Birgitta kirke gjennom byen. Sammen står vi sterkere.