Preken av av biskop Gerhard Schwenzer SSCC, holdt i St. Olav domkirke 5. mars 2003
Under denne gudstjenesten trer vi frem for Guds åsyn slik vi er: likesom nakne, fattige og trengende, men også i vissheten om at han kan gjøre oss rike. Våre synder tynger oss, men vi håper på Guds tilgivende nåde. Vi er befengt med svakheter og feil, men vi ønsker å gjøre det gode.
Ingen annen dag i året står vi så fattige foran Gud som nettopp askeonsdag. Ingen annen dag viser samtidig på en så usminket måte vår forgjengelighet. Ingen annen dag i året gjør det så klart for oss at vi trenger lutring, bot og tilgivelse. Askeonsdag er likesom diagnosens dag. Vi skal ikke føre oss selv bak lyset. Vår tilstand er alvorlig. Med dagens kirkebønn ber vi: "La oss finne styrke og hjelp i forsakelsen for å kunne avsverge det onde og gå inn for det gode".
Dagens sentrale budskap lyder: "Frigjør ditt hjerte! Vend deg fra det onde, hen mot Herren, din Gud!" Eller som profeten Joel ordlegger seg i dagens første lesning: "Riv ikke i stykker klærne, men la angeren rive i hjertet! Vend om til Herren din Gud! For han er nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunn; han kan endre sin plan så han ikke la ulykken komme."
Ikke riv klærne, men riv i hjertene! Omvendelsen skal skje i dybden. Der hvor Guds vilje ble kvalt. Der hvor egne ønsker og drømmer har lagt seg over den. Der hvor begjær og misunnelse, stolthet og selvtilfredshet har bredt seg ut, slik at vissheten om at vi i alt er avhengige av Gud måtte vike. Å innrømme dette, gjør vondt. Men å tilstå dette hører med til omvendelsen. Derfor la angeren rive i hjertet.
Dagens evangelium retter vår oppmerksomhet på et viktig forhold: Det er avgjørende at vi gjør det gode av et oppriktig sinn, av kjærlighet til Gud. "Vokt dere for å gjøre deres fromme gjerninger med tanke på at folk skal se dem!" Ingen liker å bli karakterisert som skrythals, men på en måte er vi det likevel. Vi prøver hele tiden å gi et fordelaktig inntrykk av oss selv. I en verden hvor det ytre, reklame og image, public relation og marketing betyr nesten alt, - i en slik verden føler du deg nødt til å selge seg selv til høyeste pris. Til gjengjeld er de kristne dyder som ydmykhet og beskjedenhet, innsikt og anger blitt enda mer vanskelig. Vi elsker å få ros. Vi liker å være noe. Vi er heller ikke fremmede for selvtilfredshet. Men det eneste som virkelig teller er hvordan vi er i Guds øyne: "Din Far, for hvem intet er skjult, han skal lønne deg!"
Også ved i og for seg gode og fromme holdninger sniker vår egoisme seg gjerne i. Derfor sier Jesus: Når du gir en gave, skal det ikke skje for å bli lagt merke til av andre. Nettopp en slik holdning gjør dine almisser nytteløse. Og når du ber skal det heller ikke skje for at folk skal legge merke til det. Til og med bønnen kan bli infisert av selvtilfredshetens virus. Og endelig: Når du faster skal du ikke gjøre det for at folk skal rose deg. Selv det å faste kan bli et slags prestasjonsbevis, men dermed mister det verdien i Guds øyne. Når du faster skal dette jo nettopp lutre din kropp og sjel overfor den levende Gud.
Jesus advarer oss derfor tre ganger: Gjør ikke som de skinnhellige! Og tre ganger blir det sagt på hvilken måte vi skal gi våre gaver, vi skal be og faste. Istedenfor å te oss som fariseere skal vi heller etterligne tolleren i lignelsen og ikke minst Jesus selv som i begynnelsen av sitt offentlige liv trakk seg tilbake til ørkenen for å faste. Vår fromhet skal være ekte. Det forblir Guds sak å bedømme våre gode gjerninger. Slike skal utføres utelukkende for hans skyld.
Oppfordringen til å faste har ingenting med kosmetikk å gjøre. Det som kreves er en kursendring. Kosmetikk forandrer bare det ytre. Men Jesus oppfordrer oss til å gjøre noe med vårt indre. Vi skal vende oss fra det onde. Vi skal orientere oss på nytt mot Gud. Den som vender om på denne måten skal gjøre det radikalt. Du skal vende ryggen til de falske gudene som i 1. Johannesbrev navngis som begjær, øynenes lyst og hovmod. Slike holdninger fører oss til måteløst å ville besitte, til uhemmet å ville bruke saker og ting og til å bli regnet for stor og betydningsfull.
Det å gi til de fattige bevarer deg fra å hope opp rikdommer til eget bruk. Det å faste lærer deg å gi avkall på ting. Det å bruke og å nyte er ikke alt i livet. Bønnen til sist viser deg din egentlig plass i livet, sett med Guds øyne.
Vend om til meg! Ikke det å gi avkall er det avgjørende, med henvendelsen til Gud. Derfor skal alle anstrengelser i kamp mot det onde være mer enn kosmetikk. Det er en bekjennelse til sannheten at Gud har skapt alle ting som gode. Også vi selv er skapt i Guds bilde, og dette bilde er mer kostelig og edelt enn det uttrykk vi viser i dag. Vi er ennå ikke slik som Gud ønsker vi skal være. Alt vi gjør for å bli mer og mer det vi skal være etter Guds plan, er et uttrykk for den ukuelige kristne optimisme. Omvendelse er noe positivt og det er derfor beklagelig at fastetiden har fått en negativ bismak. Riktignok kan anger være smertefull og et godt forsett kan kreve offer. Men vi må aldri glemme hva det hele dreier seg om. Det dreier seg om oss og om vår frelse. Det dreier seg om det at vi blir de vi skal være. Det dreier seg om vår stilling og om vår verdighet som Guds barn. Den angerfulle synder som ønsker å omvende seg, er i Guds øyne alt annet enn en ynkelig og trist skikkelse. Tvert om: Nettopp i et slikt menneske virker den kreative og dermed gudlignende kraft som er gitt oss for å samarbeide med Gud ved vår nyskapelse i Jesu Kristi bilde. I et slikt menneske begynner veien til den høyeste fullendelsen. Vedkommende sier på nytt ja til Guds plan med sitt liv: Ja, jeg ønsker å bli slik som Gud vil ha meg!
Måtte denne fastetid hjelpe oss å bli mer og mer slik som Gud har villet oss. Amen.