Fastetidens skriftlesninger og liturgi: Hjelpemidler til forvandling
Av sr. Anne Elizabeth Sweet OCSO. Artikkelen er tatt fra St. Olav - Katolsk kirkeblad nr. 1/2010.
"Jeg vil… føre henne ut i ørkenen og tale til hennes hjerte." (Hos 2,14) Disse ord fra profeten Hosea er en god beskrivelse av fastetiden for oss både som enkeltpersoner og som kirke. Akkurat som Jesus etter dåpen ble ført av Ånden ut i ørkenen, blir vi ledet inn i denne liturgiske årstiden som ligner en ørkentid.
Ørkenen er et sted for å møte Gud og oss selv. Vi lytter til hans ord. Vi ser på våre liv. Hvordan lever vi opp til det han sier og kaller oss til? Er det ting vi må endre? Kaller Gud oss til noe nytt?
Asken som vi blir merket med på askeonsdag, er et tradisjonelt tegn på anger i Bibelen (Dan 9,3; Jona 3,6). Den minner oss også om hva vi egentlig er. Ja, vi er støv og vi skal vende tilbake til støv. Men dette støv er også leire i hendene på Pottemakeren (Jes 64,7; Jer 18,6). Fastetiden kan hjelpe oss til å bli mer smidige, til å la oss bli formet av Skaperens hender til et verdig kar. For i disse kar holder vi en skatt –Herrens liv som vi får i dåpen.
Ja, fastetiden handler om omvendelse. Vi vender oss mot Herren så vi kan bli forandret og forvandlet. "Alle ser vi… Herrens herlighet… og blir forvandlet til det samme bilde… Dette skjer ved Herrens Ånd" (2 Kor 3,18).
I denne artikkelen vil vi fokusere på hvordan fastetidspraksis, messelesninger og liturgi er hjelpemidler til forvandling av våre liv.
Bønn, faste, og almisser
I sin regel for munker, sier den hellige Benedikt at "munkens liv burde være som en vedvarende fastetid, men siden bare de færreste er gitt å ha krefter til slikt, råder vi hele fellesskapet til i alle fall å bevare sitt liv rent i fasten, og skylle bort tidligere tider forsømmelser i løpet av disse hellige dagene" (49,1).1 Det er visdom her for alle kristne. Den tradisjonelle praksis med bønn, faste og almisser er hjelpemidler som i Guds hender kan rense og omforme oss.
I bønn snur vi oss bevisst mot Gud. Vi fokuserer på Gud. Vi erkjenner vår avhengighet av Gud. Vi blir minnet om at Gud er opprinnelsen til og målet for vårt liv. Vi ser ofte at Jesus ber i evangeliene. Jesus lærte sine disipler å be (Luk 11,1-4) og den hellige Paulus oppfordrer de troende til stadig å be (1 Tess 5,17).
Å faste er et tegn på anger (Jona 3,1-10). Gjennom fasten styrkes vi til å si "nei" til oss selv, spesielt i forhold til valg som er syndige. Selvfornektelsen under fasten gir plass til Gud (Luk 5,33-35).
Gjennom almisser viser vi omsorg og omtanke for de fattige, slik Gud krever av sitt folk (Tob 4,7-11). Almisser er et offer til Gud. Siraks bok sier at almisser soner for synder (Sir 3,30; 29,9).
Merk at Jesus sier at disse ting skal gjøres i hemmelighet (Matt 6,1-18). Den hellige Benedikt oppmuntrer sine munker—og alle kristne—til å be og faste ekstra i denne hellige tid. Dette er hjelpemidler som skal brukes med glede mens vi lengter etter påske og nytt liv.
Messelesningene
Messelesningene er viktige hjelpemidler til vår omvendelse og forvandling. Gjennom dem får vi høre Guds kall til omvendelse. Vi hører hva vi er kalt til å være og bli, og hvordan vi skal leve.
Første søndag hørte vi om Jesus i ørkenen. Merk hvordan Skriften hjalp ham å overvinne fristelser. Andre søndag så vi Jesus forklaret på fjellet mens han ba. Disiplene så hans herlighet. Fastens tredje, fjerde, og femte søndag snakker om omvendelse. Gud ser etter gode frukter i våre liv (Luk 13,1-9). Vi må være både den yngste sønnen som omvender seg og den eldre sønnen som tilgir (Luk 15,11-32). Vi må både motta Jesu tilgivelse og la være å dømme andre (Joh 8,1-11).
Messelesningene for år A kan også brukes i år B og C på disse tre søndagene: den samaritanske kvinnen (Joh 4,5-42), helbredelsen av den blindfødte (Joh 9,1-41), og oppvekkelsen av Lasarus (Joh 11,1-45). Alle disse tre tar opp viktige dåpstemaer.
Første lesning på fastesøndagene forteller om viktige hendelser i Israels frelseshistorie. Gradualesalmene reflekterer temaer fra første lesning. Den andre lesningen er ofte forbundet med første lesning. Palmesøndag, hører vi om Jesu inntog i Jerusalem (Luk 19,28-40) og hans lidelseshistorie etter Luk (22,14-23,56) Den første lesningen (Jes 50,4-7) fokuserer på Herrens tjener som lider på vegne av folket. Disse ordene er oppfylt i Jesus. Det er tre andre liknende tekster i Jesaja (42,1-7; 49,1-6; 52,13-53,12). Vi får høre dem i løpet av uken.
Hverdagene i fasten er de første lesningene fra Det gamle testamentet. Vi hører om Guds invitasjon til liv og om Israels avslag og synd. Vi hører kallet til omvendelse. Vi hører om lidelsen til Guds profeter og utvalgte folk. Vi får høre om Guds nåde og løfte om frelse.
De samme temaene gir gjenlyd i evangeliene sammen med den nye meningen Jesus gir dem. Evangeliet i de to siste ukene er fra Johannes og taler om Jesu enestående forbindelse med sin himmelske Far.
Å reflektere over disse messelesningene2 og å spørre seg selv hva de sier både om Gud og om oss selv, er god øvelse i fastetiden og et hjelpemiddel for vår forvandling.
Fastetiden kan hjelpe oss til å bli mer smidige, til å la oss bli formet av Skaperens hender til et verdig kar. For i disse kar holder vi en skatt – Herrens liv som vi får i dåpen.
Påskens hellige triduum
Disse tre helligste dagene i kirkeåret viser egentlig tre aspekter av ett og samme mysterium: Kristus ga sitt liv for oss og gikk gjennom den mørke døden inn i det evige livs strålende herlighet. Det er det samme mysterium som vi kalles til. Slik er det vi forvandles.
Skjærtorsdag
Det hellige triduum åpner med aftenmesse skjærtorsdag til minne om Herrens nattverd. Hendelsene i de siste dagene av Jesu liv skjedde samtidig med den jødiske påskehøytiden. Jesu død og oppstandelse ga ny mening til denne årlige feiringen av Guds befrielse fra slaveriet i Egypt. Første lesning forteller om denne hendelsen (2 Mos 12,1-14). Gradualesalme 116 er en takksigelsesbønn for Guds befrielse. Andre lesning (1 Kor 11,23-26) er den tidligste bibeltekst vi har som handler om nattverden. Evangeliet er Johannes' beretning om det siste måltidet. Johannes nevner ikke brød og vin, men fotvaskingen. Jesus befaler sine disipler å gjøre det samme.
Etter messen overføres det hellige sakrament til et repositorium. Vi tar oss tid til å våke og be med Jesus.
Langfredag
På langfredag samles vi igjen i den nå tomme kirken. Vi kan nesten føle fraværet av det hellige sakrament. Feiringen er ikke en messe, men en tredelt seremoni som består av lesninger, tilbedelsen av korset, og den hellige kommunion. Feiringen begynner og ender i stillhet. Den første lesningen (Jes 52,13-53,12) er om Herrens lidende tjener. Gradualesalme 31 er en tillitsbønn til Herren. I andre lesning fra Hebreerbrevet fremstilles Kristus ikke bare som en yppersteprest, men også som menneske, fristet på alle måter som vi er, og som i tillegg led smerte og angst. Evangeliet er fra Johannes. Jesus dør samtidig med at påskelammet blir ofret. Ved korset opphøyes Jesus til herlighet. Etter lesningene har vi forbønner for alle Guds folk.
Andre del av langfredagsfeiringen er tilbedelsen av korset. Vi ser på korset som vår Frelser hang på, vi bøyer oss i ærbødighet og kysser det.
Tredje del av feiringen er den hellige kommunion. På den dagen da Jesus ga sitt liv, blir vi forenet med den oppstandne Kristus og med hverandre.
Påskeaften
På påskeaften samles vi igjen i den tomme kirken for å feire påskevigilien. Men nå er mørket og tomheten gjennomboret av den nye påskeildens lys. Påskelyset tennes, et symbol på den oppstandne. Alle holder et lys, tent fra påskelyset. Exsultet, den store påskelovsangen, blir sunget.
Andre del av påskevigilien er Ordets liturgi. Sju lesninger fra Det gamle testamente forteller om frelseshistorien som begynner med skapelsen (1 Mos 1,1-2,2). Vi hører om Abraham og Isak (1 Mos 22,1-18) og befrielsen fra Egypt (2 Mos 14,15-15,1). Etter det babylonske fangenskap fornyet Gud sin pakt, og sammenliknet den med et ekteskap (Jes 54,5-14). Guds bud er en kilde til visdom, sier profeten Baruk (3,9-15.30-4,4). Israel er Guds folk, sier Esekiel; Gud skal rense dem for deres synder og gi dem et nytt hjerte og en ny ånd (Esek 36,16-17a,18-28). Hver av lesningene har sin egen gradualesalme. Etter den syvende, synger vi Gloria i gledesfylt lovprisning for alt Gud har gjort for sitt folk, og vi selv blant dem. Vår deltagelse i Kristi død og oppstandelse gjennom dåpen, som vi hører om i Paulus' brev til romerne (6,3-11), er kjernen i vår påskefeiring. "Stenen bygningsmennene vraket er blitt til hovedhjørnesten," proklamerer gradualesalme 118. Til slutt, har vi evangeliets forkynnelse: Jesus er oppstanden! (Luk 24,1-12).
Tredje del av påskevigilien er dåpsliturgien. I allehelgenslitaniet ber vi for dem som skal døpes. Vannet er velsignet. Påskelyset dyppes i vannet, et tegn på vår neddykking og deltagelse i Kristi død og at vi blir tatt opp med ham til nytt liv. Katekumener blir døpt og dåpspakten fornyes for alle andre. "Ny" i "fornye" er viktig. Vårt liv i Kristus er et nytt liv, det evige liv.
Etter dåpsliturgien feirer vi eukaristien. Vi samles rundt Herrens bord, en familie med nye medlemmer, og deler brødet og begeret han har gitt oss. Vi har blitt et hallelujafolk!
Men i dag er vi ennå i fastetidens ørken. Mens vi lytter til Guds ord og lar oss forme på nytt, ber vi at vi i denne påsken mer og mer vil bli forvandlet i hans bilde til sanne bærere av hans oppstandelses strålende lys.