Den hellige Goleuddydd (Goleu, Goleudydd, Golenddydd) levde på 400-tallet i Wales. I sin Pedigree of Brychan’s Children oppgir David Nash Ford hennes fødeår til ca 454. Hun var en av de ugifte døtrene av den berømte, halvlegendariske hellige kongen Brychan av Brycheiniog (Brecknock) (400-t?), konge av det kristne kongeriket Brecknock i det sørlige Wales. I den vespasianske versjonen av Cognatio de Brychan står hennes navn som Goleu in Lan eschin, og i den domitianske versjonen står det Gloyv in Lann heskyn. Peniarth MSS 131 (1400-t) og 75 (1500-t) har Goleu in Llanhesgyn in Gwent. I Jesus College MS 20 mangler hennes navn. I de senere genealogiene står hennes navn som oftest som Goleuddydd.
Goleuddydd var helgen, det vil si nonne, i Llanhesgin i Gwent, men vi kjenner ikke beliggenheten til dette stedet Fra Cognatio de Brychan og Llewelyn Offeiriad kan det synes som om Goleuddydd bare var et annet navn på den hellige Nefydd, hustru til Tudwal Befr. Vi kjenner ingen minnedag. En Goleuddydd nevnes i fabelen om Culhwch og Olwen. Hun var datter av Amlawdd Wledig og hustru til Cilydd ap Celyddon.
Kilder: Baring-Gould (5), Rees - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 13. mars 2013