Den hellige Elias levde på slutten av 300-tallet. Han var eneboer i Palestina og bodde i en hule ved bredden av Jordanelven. Der henga han seg til alle øvelser i munkelivet, ba kontinuerlig og mottok med stor nestekjærlighet alle som kom for å treffe ham. Fordi hans hule lå ved en mye brukt vei, skjedde det en dag at flere eneboere kom sammen til hulen for å besøke ham og bryte brød med ham. Elias beklaget oppriktig at han under disse omstendighetene ikke kunne oppfylle gjestfrihetens plikt slik han hadde ønsket. Han gikk inn i sin hule, og hans forbløffelse var stor da han fant tre helt ferske brød, som han lykkelig brakte til gjestene. Selv om de var tyve stykker, kunne de alle spise seg mette på to av de mirakuløse brødene, og det som ble til overs, holdt til næring for Elias i 25 dager. Det oppgis ingen minnedag for denne Elias.
Kilder: zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 30. mai 2014