Den hellige Gafran levde i Wales på 500-tallet. Han skal ha vært sønn av Aeddan Fradog ab Dyfnwal Hen, men Gafran var i virkeligheten far til Aeddan, og ikke hans sønn. Aeddan var den berømte kongen av skotsk Dalriada, kjent i de irske annalene som Aidan mac Gabran, som døde i 606. Gafran døde ifølge Annales Cambriae i 558. Hans hustru var Lluan, datter av den berømte, halvlegendariske hellige kongen Brychan av Brycheiniog (Brecknock) (4/500-t?), konge av det kristne kongeriket Brecknock i det sørlige Wales.
Det synes som om navnene på far og sønn første gang ble byttet om på 1200-tallet i Bonedd Gwyr y Gogledd, og tilnavnet Bradog («den svikefulle») er gitt til dem begge i walisisk litteratur. Cantire eller Kintyre, en lang og smal halvøy i Argyllshire i Skottland, ble av waliserne kalt Pentir Gafran, «Gafrans nes». Legender har vevet seg rundt ham. i Triadene er han leder for en slekt som ble kalt en av de «tre trofaste slekter (Diwair Deulu) på øya Britannia». I den siste serien dro Gafran og hans menn til sjøs på jakt etter Gwerddonau Lli’on («de grønne øyene i havet»), og siden har ingen hørt noe mer fra dem. Deres antall var 2 100.
Iolo-manuskriptene har med Gafran blant de walisiske helgenene, men det finnes ingen autoritet for dette. Han var en av de «menn fra nord» som uberettiget har blitt smuglet inn i to dokumenter der av Achau’r Saint, en helgenslektstavle som selv i sin eldste form er temmelig korrupt. Han var en kriger fra nord, ganske enkelt. Den eneste kirken som har noe som ligner en dedikasjon til ham, er den i Llantrisant på Anglesey, som vanligvis angis som viet til de tre hellige Sannan, Afran og Ieuan, hvor Afran utvilsomt er en feil for Afan. Det finnes ingen minnedag.
Kilder: Baring-Gould (5) - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 31. oktober 2011