Pave Benedikt XVI var «en stor pave», sa pave Frans da han mandag 27. oktober avduket en byste av sin forgjenger under et besøk til Det pavelige vitenskapsakademi.
Benedikt var «stor grunnet kraften og skarpsinnet i sitt intellekt, sitt betydningsfulle bidrag til teologien, for sin kjærlighet til Kirken og mennesker, for sine dyder og fromhet», sa pave Frans.
Vitenskapsakademiet var samlet til sitt årlige plenarmøte i Casina Pio IV i Vatikanstaten. Temaet for møtet var evolusjon, et komplekst emne som paven ikke direkte berørte i sin tale, men allikevel påpekte at det ikke finnes noen motsetning mellom tro og fornuft.
– Big Bang-teorien, som i dag hevdes å være verdens opprinnelse, motsier ikke den guddommelige skaperkraft, den er snarere en forutsetning. Naturens evolusjon er ikke en kontrast til skapelsesberetningen, da evolusjon forutsetter skapelsen av liv som utvikler seg.
Forskere må undersøke og finne bevis for hvordan menneskeheten best kan samarbeide med skaperens plan, påpekte Frans.
– Håpet og tilliten til Gud, naturens skaper, og til den menneskelige ånds evner kan gi forskeren ny energi og dyp ro. Men det er også sant at menneskehetens gjerninger, når frihet blir til autonomi – hvilket ikke er frihet, men autonomi – tar mennesket skaperens plass og ødelegger skapelsen. Dette er den store synden mot Gud, skaperen, sa pave Frans.
Rundt 30 nobelprisvinnere sitter i Det pavelige vitenskapsakademi, som i alt teller 80 medlemmer fra hele verden. Gruppen har sitt utspring i Lincei-akademiet - grunnlagt av Federico Cesi i 1603.