De hellige Carwed og Carwyd nevnes sammen fordi de har vært antatt å være en og samme person, men det er de imidlertid ikke. Det er snakk om to former som filologisk ikke kan sidestilles.
Carwyds krav på helgenstatus hviler på ett eneste dokument, som er trykt i Iolo-manuskriptene, som ble skrevet av og muligens samlet i 1670. Der sies Carwyd å ha vært sønn av Pabo Post Prydyn og bror av de hellige Dunawd og Sawyl Benuchel (eller snarere Benisel). De var «helgener» (munker) i et «Bangor» (kloster) ved elven Dee. Hans navn angis ikke som en sønn av Pabo i de gamle walisiske genealogiene (slektstavlene), men en Kerwyd, som kan være Cerwydd, opptrer i Bonedd Gwyr y Gogledd fra sent på 1200-tallet
Det fantes en eremitt ved navn Carwed, noe vi leser i to sene manuskripter fra 1500-tallet, som levde på samme tid som Gwaithfoed, Brochwel Ysgythrog og den hellige kong Ethelbert av Kent (d. 616). Gwaithfoed hadde dratt sammen med en gjeng walisere på et plyndringstokt inn i Gwent, og på veien hjem «møtte han og drepte tretten landeveisrøvere i Carneddau nær Bwlch y Clawdd Du, også Garwed (eller Carwed), en morderisk eremitt, og eremittens hustru (som hadde kledd seg ut som nonne), samt en flokk ulver på veien til Strata Florida». I tradisjonen funnet i Strata Florida av dr. John David Rhys kalles Carwed for Garwed og opptrer som en cawr (kjempe).
Carwed var tidligere et temmelig vanlig mannsnavn. Det opptrer i Carwed Fynydd, navnet på en landsby i sognet Llannefydd i Denbighshire, som far til Bach, og i navnet Tuderius ap Karwet, som nevnes i et charter trykt i Dugdale. Det finnes ingen minnedag for verken Carwed eller Carwyd.
Kilder: Baring-Gould (3) - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 1. november 2011