Den hellige Iddon ble født en gang på 400-tallet i Wales. Han var sønn av kong Ynyr Gwent (Honorius av Gwent) (ca 457-ca 480) og hans hustru, den hellige Madrun, eldste datter av Vortimer (Gwerthefyr Fendigaid), konge av Gwent (Gwerthefyriwg) (ca 430-ca 457), eldste sønn av den legendariske tyranniske High-King Vortigern Vorteneu (Gwrtheyrn Gwrtheneu) av Britannia (425-ca 464). Etter hennes fars død styrte Madrun og Ynyr sammen Gwent (den delen av Monmouthshire som ligger øst for elven Usk) fra hovedstaden Caerwent.
Iddons brødre var de hellige Ceidio og Cynheiddon, og hans søster var den hellige Tegiwg. Morens søster Anna giftet seg med Cynyr av Caer Gawch og ble mor til den hellige Non, som igjen ble mor til den hellige David, nasjonalhelgen for Wales.
Iddon etterfulgte sin far Ynyr som konge av Gwent (ca 480-ca 490), og han ga mye land til kirken i Llandaff. Llanarth, Llantilio Pertholey og Llantilio Crossenny i Monmouthshire ble gitt mens den hellige Teilo var biskop, sistnevnte i takknemlighet over en seier over sakserne som svar på Teilos bønn. Llangoed, som vi ikke vet hvor er, ble gitt mens Arwystl var biskop der. Iddon nevnes i biografien om den hellige Beuno, hvor det heter at han dro til Gwynedd på jakt etter sin søster Tegiwg, som hadde rømt med en snekker. Han drepte mannen i Aberffraw på Anglesey, men Beuno vekket ham tilbake til livet.
Iddon døde barnløs rundt 490 og kongeriket ble overtatt av Caradog Freichfras («Sterk arm») (ca 490-ca 540). Han kalles noen ganger «ap Ynyr» og skulle dermed ha vært en bror av Iddon.
Iddon var en god konge, men det synes som om historikeren Rice Rees (1804-39) i sitt essay om de walisiske helgener, var den første som inkluderte han på listen over walisiske helgener. Genealogiene (slektstavlene) til de walisiske helgenene anerkjenner ham ikke som helgen. Det er heller ikke kjent noen kirker som er viet til ham, og heller ingen minnedag.
Kilder: Baring-Gould (6) - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 26. oktober 2011