Den hellige Sant ble født en gang på 400-tallet i Wales. Noen av de tidlige genealogiene (slektstavlene) kaller ham Sant ap Cedig ap Ceredig ap Cunedda Wledig, men like tidlige og pålitelige kilder slår fast at han var sønn av Ceredig ap Cunedda Wledig, konge of Ceredigion (f. ca 420). Sants mor var den hellige Meleri (f. ca 436), som var en av de mange døtrene av den berømte, halvlegendariske hellige kongen Brychan av Brycheiniog (Brecknock) (400-t?), konge av det kristne kongeriket Brecknock i det sørlige Wales. Hun kalles Eleri i alle de senere genealogiene, en feil som oppsto fordi en rubrikkfører ikke hadde fylt ut den første bokstaven.
I alle de tidlige kildene opptrer hans navn på walisisk som Sant og på latin som Sanctus, men sene forfattere har forvandlet det til enten Sandde eller Xanthus, to navn som er helt forskjellig fra både Sant og fra hverandre.
Sant giftet seg med den hellige Non (Nonna, Nonnita), og de ble foreldre til walisernes nasjonalhelgen, den hellige David av Wales (Dewi) (ca 520-601). I Davids biografi fremstilles Sant som konge av Ceredigion, en stilling han trakk seg fra «for å oppnå himmelriket», det vil si at han ble munk. Historien forteller at en engel viste seg for ham mens han sov og sa: «I morgen skal du gå på jakt, og du vil få tre ting nær elven Teify, en kronhjort, en laks og en sverm bier». Disse var symboler for David. Kronhjorten ble antatt å drepe slanger ved å trampe på dem og representerte derfor seieren over det onde. Laksen var et keltisk symbol på visdom, og biene var et tegn på honningen i Davids tale. Navnet Sant står imidlertid ikke i stamtavlen til kongehuset av Ceredigion, som regnes ned til Ceredig gjennom en sønn ved navn Iusay (Harleian MS 3859).
Historien om Davids opphav er lite oppbyggelig, men det er god grunn til å anta at den har oppstått på grunn av en misforståelse. Ettersom hans mors navn var Non, ble det antatt at hun var en nonne, som Sant bortførte, besvangret og forlot. Men David var ikke hennes eneste sønn, hun var mor til andre barn som giftet seg i Irland. Hun var en konges datter, og selv om Sant kan ha bortført henne, beholdt hun ham som sin hustru.
Lezant i Cornwall var egentlig Lan-Sant, og dette betyr med sikkerhet ikke «hellig kirke», et navn som kan brukes om enhver Lan, men angir navnet på en hellig grunnlegger. Lezant kalles Lansant i bisperegistrene. Skytshelgenen for Lezant er muligens Sant, David far. I dette sognet finner vi Landue, som kan bety «Davids eller Dewis kirke». Nabosognet Bradstone er viet til St Non, Sants hustru.
Det ser ut til at Non først slo seg ned i Cornwall ved Altarnon, hvor det er en kirke og en brønn til hennes ære, og døde i Bretagne, hvor hennes vakre gravmæle er bevart i Dirinon (Finistère). Hun kan ha blitt nonne etter at hun ble enke, heller enn før Davids fødsel.
Kilder: Baring-Gould (7) - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 27. mars 2013