Publisert 14. september 2021
|
Oppdatert 7. september 2021
Linken er kopiert til utklippstavlen!
«Loven, laksen og livslinjen» i salg nå
– Jeg så skjønnhet og lovmessigheter i naturen som gjorde at jeg kom frem til at det måtte være en første skaper, sa Georg Fredrik Rieber-Mohn under lanseringen av hans memoarer «Loven, laksen og livslinjen». Det passer godt til den ihuga laksefiskeren, jegeren og leder av Villaksutvalget (1999).
Tekst: Petter T. Stocke-Nicolaisen
30 deltagere var invitert til lanseringen av den tidligere høyesterettsdommeren og profilerte riksadvokatens memoarer. Arrangementet var lagt til Fritt Ords lokaler, en stiftelse han var styreleder for fra 2011 til 2016.
– Boken er interessant samfunnshistorie, konkluderte Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås i sin hilsen til forfatteren, som inkluderte en kort personlighetsanalyse:
– Den katolske tro står sentralt i Georgs liv, det er en måte å se hele verden på for ham. Det er ikke mulig å forstå ham uten å ta innover seg hvor stor rolle troen har, sa Åmås, som også trakk frem Rieber-Mohns liberalitet:
– Det er vanskelig å være konsekvent liberal, fordi man må legge tilrette for det man ikke liker eller kanskje ikke engang tåler.
Tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch fulgte opp i sin hilsning:
– Det er ikke i mange land at en tidligere Riksadvokat kunne vært styreleder her (Fritt Ord); det sier noe om det landet vi lever i – og om deg, Georg!
Bilde
ORDET ER FRITT:Forlagssjef Kristine Dingstad var lanseringskonferansier og introduserte Aftenpostens tidligere politiske redaktør Harald Stanghelle, som bokbadet forfatter Georg Fredrik Rieber-Mohn i Fritt Ords lokaler i Utanienborgveien, Oslo. Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen
Den rasjonelle manns mirakeltro
Den talentfulle musikerduoen Anja Eline Skybakmoen David Aleksander Sjølie innledet bokbadet med Bruce Springsteens «Hello, Sunshine (won’t you stay)», én av det amerikanske rocke-ikonets låter med sterkest katolske referanser. Så tok den erfarne pressemannen Harald Stanghelle føringen i samtalen:
Stanghelle: – Du begynner med troen, du skriver om mirakler, du skriver om Lourdes, om Fatima – og du stiller selv spørsmålet i boken: ‘Hvordan kunne jeg, rasjonell som jeg mener å være, havne i denne troen på himmelske mirakler?’
– Jeg har ikke lagt skjul på min tro tidligere. Den er godt kjent. Hvordan kunne jeg havne i det andre kan mene er 'obskur overtro'? Når man først tror på Gud, og en kristen tro, så tror man i virkeligheten på mirakler allerede: Er man kristen, så tror man at Gud selv inkarneres, fødes av en jomfru – og står opp fra de døde. Tror man på dette, kan man vel saktens tro at denne Gud også i ettertid viser seg i mirakler fra tid til annen, utbryter forfatteren.
Stangehelle: – Samtidig skriver du i boken at du hadde en ganske langsom tilnærming til å tro.
– Jeg kom fra et kulturkristent hjem – og det er nokså vage greier: En julegudstjeneste og begravelse i ny og ne – og innimellom en aftensbønn. Jeg fant troen gjennom naturen: Jeg så skjønnhet og lovmessigheter i natur og skaperverk, som gjorde at jeg kom frem til at det måtte være en slags første-årsak, en skaper av denne utrolig fascinerende verden. At det lå en styrende intelligens bak, tenkte jeg allerede som ung gutt. Så kom jeg først til en tro på en overnaturlig allmektig gud, men derfra til kristendommen er det fremdeles et sprang, sier Rieber-Mohn. I boken utlegger han det slik:
«... det er et stort skritt fra å tro på en allmektig, skapende kraft – på Guds eksistens – til å tro på den kristne Gud, til å bli en kristen. For meg ble det skrittet ikke så vanskelig. Både Aquinas og Pascal var jo overbeviste kristne, og mange av de mennesker jeg så opp til, trodde på Kristus som Guds egen Sønn.»
LYTTET ANDEKTIG:30 personer var tilstede under lanseringen av «Loven, laksen og livslinjen» i Fritt Ords lokaler. Flere kunne man dessverre ikke åpne opp for av smittevernshensyn. Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen
Kirkens sivilisatoriske kraft
Blant dem Rieber-Mohn så opp til var hans kjente katolske onkel: dominikanerpater Hallvard Rieber-Mohn ved St. Dominikus kloster i Neuberggaten, Oslo.
Stanghelle: – Er det riktig å si at din onkel sto for en sterk intellektuell tradisjon innenfor Den katolske kirke?
– Han var utpreget intellektuell – det gjaldt selv utseendet: stort hode og liten kropp. Han leste og skrev stort sett. Han var enormt inspirerende ved kunnskapsrikdom, sin veltalenhet, humor – og han har bidratt til at mange er blitt katolikker, slik som Lars Roar Langslet, forteller Rieber-Mohn.
I boken uttrykker Rieber-Mohn frustrasjon over at det vies lite oppmerksomhet til det han kaller Kirkens sivilisatoriske kraft.
M: – Det er en enkel øvelse, som har vært veldig populær i vårt lutherske samfunn, å påpeke alt misbruk i Den katolske kirkes historie. Forfall kan man se i det ytre. Det er mye vanskeligere å se hele den usynlige overrisling av gode verdier som kommer fra den kristne tro og de kristne trossannheter, og som har formet kulturen i hele Europa og den vestlige verden forøvrig, sier Rieber-Mohn, som er overbevist om at menneskerettigheter kom til i Europa nettopp på grunn av at kontinentet er kristent.
Han gjør mer enn idéhistoriske analyser i sin bok; Rieber-Mohn beveger seg gjennom sentrale saker i sin karriere fra statsadvokat i Rogaland (1976 – 80), ekspedisjonssjef i Justisdepartementets kriminalomsorgsavdeling og sjef for Fengselsstyret (1980 – 1985), lagdommer ved Eidsivating lagmannsrett (1985–86), riksadvokat (1986 – 1997) og høyesterettsdommer til 2007. Forfatteren kommer også inn på konkrete og kontroversielle kirkelige anliggender:
Stanghelle: – Du forteller at du står i et dilemma som katolikk og jurist, det gjelder abort. For mens du er for abortlovgivning, aksepterer ikke Kirken at det åpnes for aborter.
– Det er få problemer, som jeg har tenkt mer over de siste årene enn nettopp dette: ‘Hvilken stilling skal man som katolikk ta til abortsaken i et moderne, sekulært og tildels avkristnet samfunn?’ Det er en komplisert materie fullt av dilemmaer; jeg står helt på min kirkes grunn når det gjelder den etiske vurderingen av abort. Det er under alle omstendigheter uetisk og uakseptabelt, men den gyldigheten gjelder bare for dem som tror og er kristne. De fleste mennesker idag gjør ikke det. Så har vi sett at man har forsøkt å gjennomføre en restriktiv lovgivning i enkelte katolske land – med støtte fra Kirken: Det har ikke vært vellykket, synes Rieber-Mohn.
Han mener konsekvensene av en altfor restriktiv lovgivning er masse illegale aborter, der velstående reiser ut av landet for å ta abort.
– De andre, som ikke har råd, blir igjen og oppsøker «kloke koner», som det het i gamle dager, for medisinsk uforsvarlige inngrep. Man kan liste opp en lang rekke tragiske konsekvenser av en for streng abortlovgivning i et samfunn som tenker anderledes enn Kirken. Jeg tror det er mulig å skille mellom det etiske planet med et absolutt etisk standpunkt og det lovgivningspolitiske planet i et verdslig samfunn; jeg tror det beste er at kvinnen selv råder – innenfor visse grenser. Det gamle systemet, der andre skal treffe avgjørelsen, blir for meg helt feil. Da graderte i tillegg staten menneskeverdet. Det er helt uakseptabelt. Da er det bedre at kvinnen tar dette ansvaret selv – overfor seg selv og evt. sin gud, sier forfatteren.
Se bokbadet med Harald Stanghelle og Georg Fredrik Rieber-Mohn
RIKSADVOKATEN:Georg Fredrik Rieber-Mohn som landets riksadvokat i 1997. Foto: NTB, Per Løchen
Georg Fredrik Rieber-Mohn
Bilde
Født: 13. august 1945, Lillehammer
Utdannelse: Cand.jur. fra Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo,1969
Karriere: Statsadvokat i Rogaland (1976–80), ekspedisjonssjef i Justisdepartementets kriminalomsorgsavdeling og sjef for Fengselsstyret (1980–1985), lagdommer ved Eidsivating lagmannsrett (1985–86) og riksadvokat (1986–1997)
Verv:
Nestleder og leder av styret for Institusjonen Fritt Ord frem til 2016
Leder av Villaksutvalget (1999)
Leder av Rikslønnsnemnda (1986)
Ordener: Utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden, 1994
Kirken: Leder av Fagetisk råd i Oslo katolske bispedømme og medlem av bispedømmets Finansråd
