Wien, 15.3.2013 (KI/KAP) – En av de to jesuittpatrene som ble fengslet og torturert i 1976 under militærdiktaturet i Argentina, angivelig fordi den nåværende pave Frans hadde sviktet dem, har forsonet seg med Jorge Mario Bergoglio. (Den andre døde for 13 år siden.) Den i dag 85-årige Franz Jalics (bildet), som siden 1978 har bodd i Tyskland, erklærte dette den 15. mars på de tyske jesuittenes nettsted. Jalics snakket med Bergoglio i hans tid som erkebiskop om situasjonen under militærdiktaturet (1976–1983), han har forsonet seg med det som skjedde og betrakter saken som avsluttet. Jalics befinner seg for tiden i Ungarn, opplyser den tyske jesuittprovinsen.
Den tidligere erkebiskopen av Buenos Aires (1998–2013), som onsdag ble valgt til pave Frans, anklages for i sin tid som jesuittenes provinsial i Argentina ikke å ha beskyttet to jesuittpatre som ble bortført av de militære. Bergoglio selv sa at han hadde advart dem om farene og bedt dem søke tilflukt i provinsialatet, og dessuten ha grepet inn til fordel for dem hos militærjuntaen, uten å ha særlig innflytelse. De to jesuittene ble satt fri etter fem måneders fengsling og tortur. Den ene av dem, den ungarskfødte Ferenc Jalics (sp: Francisco; ty: Franz) (f. 1927), bor nå i retretthuset Wilhelmsthal i Kronach i Oberfranken.
Jalics ble jesuitt i 1947 og flyttet i 1957 til Buenos Aires, og etter teologistudiet ble han der dosent i fundamentalteologi og dogmatikk. I 1974 flyttet han og hans medbror Orlando Yorio inn i et slumkvarter i byen, dette skjedde med tillatelse fra provinsial Bergoglio og den daværende koadjutor-erkebiskop Juan Carlos Aramburu av Buenos Aires. Deres formål var «leve Evangeliet og rette oppmerksomheten mot den forferdelige fattigdommen». De to jesuittene fortsatte sin virksomhet som lærere ved universitetet.
Den gangen var situasjonen «borgerkrigsaktig», forteller Jalics og viser til de tusener som ble myrdet av militærjuntaen blant den venstreorienterte geriljaen, men også mange sivilister. «Vi to i slumkvarteret hadde ingen kontakt verken med juntaen eller med geriljaen. På grunn av den daværende informasjonsmangelen samt målrettet feilinformasjon kunne likevel vår situasjon misforstås også internt i Kirken», sier jesuitten.
På denne tiden hadde de to prestene mistet forbindelsen med en legmedarbeider fordi vedkommende hadde sluttet seg til geriljaen, sier Jalics videre. Ni måneder senere ble denne mannen tatt til fange av juntasoldater og forhørt, og slik fikk de vite om hans forbindelse med Jalics og hans ordensbror. Dermed ble de også mistenkt for å være guerilleros, og de ble arrestert og forhørt i fem dager. Men deretter ble de sluppet fri av den ledende offiseren med ordene; «Patre, dere har ingen skyld. Jeg skal sørge for at dere kan vende tilbake til slumkvarteret», forteller Jalics i sin erklæring.
Men han fortsetter: «Til tross for dette løftet ble vi deretter av en for oss uforklarlig grunn holdt fanget i fem måneder med bind for øynene og lenket. Jeg kan ikke ta stilling til p. Bergoglios rolle i disse hendelsene.»
Etter løslatelsen forlot Jalics Argentina, og først mange år senere fikk han anledning til å snakke med Bergoglio, som i mellomtiden var blitt erkebiskop av Buenos Aires. «Deretter feiret vi messe offentlig sammen, og vi omfavnet hverandre høytidelig. Jeg er forsonet med hendelsene og betrakter dem for min del som et lukket kapittel.» «Jeg ønsker pave Frans Guds rike velsignelse for sitt embete», avslutter Jalics. Yorio døde for tretten år siden.
Den tyske jesuittprovinsen dementerte på spørsmål fra det tyske katolske nyhetsbyrået KNA at Jalics den gangen ble utelukket fra ordenen av provinsial Bergoglio. Denne påstanden som er gjengitt i media, finnes i boken til den argentinske journalisten Horacio Verbitsky. Jalics virker i dag som retrettleder og åndelig forfatter.
Prominente representanter for solidaritetsbevegelser og frigjøringsteologien forsvarte torsdag den nye paven mot anklagene fra Horacio Verbitsky. Ifølge Verbitsky hadde Jorge Mario Bergoglio i sin tid som jesuittprovinsial god kontakt men den daværende militærjuntaen og gjorde ingen ting for å forhindre bortføringen av de to medbrødrene. Denne versjonen blir imidlertid kraftig tilbakevist av samtidige vitner som den argentinske nobelprisvinneren Adolfo Perez Esquivel og frigjøringsteologen og eks-fransiskaneren Leonardo Boff.
Samtidig offentliggjorde argentinske medier frikjennende detaljer om den nåværende pavens rolle i diktaturtiden mellom 1976 og 1983. Tidsskriftet perfil («profil») gjengir på sin internettside it informativt intervju som kardinal Bergoglio ga i 2010. Der beskriver han hvordan han med en bløff skaffet seg adgang til boligen til den daværende militærdiktatoren, general Jorge Videla, for å gå i forbønn for de to patrene som var bortført og arrestert av militære. I egenskap av jesuittenes provinsial kontaktet han den militærgeistlige som regelmessig feiret messe i Videlas residens. De ble enige om at denne geistlige skulle late som om han plutselig ble syk og foreslå Bergoglio som vikar for messen i generalens hus. Planen fungerte, og jesuitten feiret messe for hele familien Videla. Deretter ba han generalen om en samtale under fire øyne, som han benyttet til å tale de arresterte prestenes sak.
Denne og andre kontakter som Bergoglio hadde med Videla og admiral Emilio Massera ble tretti år senere utlagt av journalister som en alt for stor nærhet til makthaverne. Bergoglios anliggende i intervjuet var å offentlig fremstille og begrunne sin oppførsel og sine motiver i tiden under diktaturregimet. Minst to ganger har Bergoglio dessuten vitnet i rettsprosesser, og det er aldri tatt ut noen anklage mot ham. I intervjuet i perfil legger han frem flere detaljer.
Allerede i 2005 dukket det opp beskyldninger mot Bergoglio. Noen observatører mener at de bidro til at han ikke ble pave ved konklavet den gangen. Verbitsky gikk allerede den gangen ut offentlig med beskyldningene.
Det er et faktum at mange katolske biskoper og også ordenssuperiorer i Argentina den gangen sympatiserte med de militære og tiet om bruddene på menneskerettighetene. Det var bare et fåtall av dem som engasjerte seg for de forfulgte. Nobelprisvinner og menneskerettighetsaktivist Adolfo Perez Esquivel understreket at Bergoglio i de dagene var et av disse prisverdige unntakene. Heller ikke den brasilianske frigjøringsteologen Leonardo Boff ser noe grunnlag for en angivelig nærhet mellom den nye paven og den tidligere argentinske militærjuntaen. I stedet hadde Bergoglio hjulpet mange. «Han hjalp og skjulte mange som ble forfulgt av militærdiktaturet», sa Boff torsdag i Rio de Janeiro. Boff understreket at Perez Esquivel er en pålitelig referanseperson. Den katolske aktivisten fra Buenos Aires ble hardt torturert i diktaturtiden og kjenner pave Frans svært godt. Boff har vært en kjent kritiker av pontifikatene til pavene Johannes Paul II og Benedikt XVI.
I uvanlig skarpe former fordømte Vatikanets talsmann, jesuittpateren Federico Lombardi, fredag medieberetningene om den nye pavens angivelige feil under militærdiktaturet. Han sa at «kampanjen mot Bergoglio» ble spredt fra et presseorgan som har «spesialisert seg på ofte bakvaskende og ærekrenkende kampanjer». Han nevnte ikke noe navn, men mente åpenbart det argentinske tidsskriftet pagina 12, som første gang i 2005 spredte beskyldningene mot Bergoglio. Lombardi understreket at beskyldningene i noen medier kom fra en historisk-sosiologisk analyse av diktaturet som brukes av «elementer fra det antiklerikale venstre» for å angripe Kirken.
Kathpress / Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (pe)
LES MER: