Spørsmål: Hvorfor klamrer katolikkene seg til tradisjonen om apostolisk suksesjon når det ikke finnes noen bibelsk støtte for den? Alt man kan peke på er tvilsomme meningsytringer fra en håndfull tidlige kristne forfattere.
Svar: Vi klamrer oss til denne tradisjonen først og fremst fordi den er sann, og fordi Paulus pålegger alle kristne å gjøre det i 1. Korinterbrev 11,2 og i 2. brev til Tessalonikerne 2,15. For videre støtte i Bibelen, se Apostlenes Gjerninger. Der vil du se at apostlene rett etter Jesu himmelfart handlet raskt for å finne en etterfølger som kunne innta den plass som var blitt ledig etter Judas' selvmord.
De ba om veiledning, ved å spørre Gud om å vise dem hvilken kandidat som var "utvalgt til å ha den tjeneste og det apostelembede som Judas forlot for å gå til sitt sted". Etter at de hadde valgt Mattias la de hendene sine på han for å overføre apostolisk myndighet.
Se på Paulus første brev til Timoteus 1,16 og 4,14, der Paulus minner Timoteus om at bispeembetet var blitt overført til ham ved håndspåleggelse. Legg merke til 5,22 i samme brev der Paulus råder Timoteus til ikke å forhaste seg i overføringen av denne myndighet til andre. I Titus beskriver Paulus den apostoliske myndighet Titus hadde fått, og ber ham innstendig om å handle med fasthet i denne lederrollen.
Til slutt, vennligst gjør et bedre forarbeid om de tidlige kristne forfattere. Vitnesbyrdet fra den tidlige Kirke er øredøvende i sin enstemmige (ja, enstemmige) fastslåelse av den apostoliske suksesjon. Dette var langt fra noe tema kun blant noen få, spredte forfattere. Troen på at apostlene overførte sin apostoliske myndighet til andre var en av de doktriner som ble hyppigst og mest høylydt forsvart i kristenhetens første århundrer.
© 1992 Catholic Answers, Inc. Reprinted with permission from the February 1992 issue of This Rock magazine.