Hopp til hovedinnhold

Spørsmål: I et tidligere spørsmål nevner du de helgener som er engler. Mener du engler (som også kalles helgener) eller helgener som har kommet til himmelen før oss og som nå er engler? Jeg har ofte hørt mennesker kalle en som er død en engel. Er dette katolsk tro?

Svar: Avgjort ikke. Slik omtale er bare ment poetisk.

Mennesker og engler er to ulike typer vesener. Av natur er mennesker både legeme og ånd, mens engler bare er ånd. Man kan uttrykke dette ved å si at mens mennesker har en rasjonell ånd er engler rasjonelle ånder.

Denne grunnleggende menneskenatur endres aldri, selv om mennesker for en tid er fratatt legemet i døden. Deres natur er fremdeles slik at de for å være komplette vesener må ha legeme. Det vil si at menneskets endelige skjebne er å vende tilbake til sin legemlige form gjennom oppstandelsen, mens englenes endelige skjebne er å forbli i sin rent åndelige form for alltid.

Den katolske kirkes katekisme sier:

328

At det finnes åndsskapninger uten legeme, som Den hellige skrift vanligvis kaller engler, er en trossannhet. I så måte er Skriftens vitneprov like klart som en enstemmig tradisjon.

Hvem er de?

329

Om englene sier St. Augustin «'Engel' betegner deres funksjon, ikke deres natur. Spør du hva denne naturen heter? - Ånd. Spør du om funksjonen? -Engel; etter det den er, er det en ånd, etter det den gjør, en engel» [St. Augustin: Enarratio in Psalmos 103, 1, 15: PL 37, 1348]. Etter hele sitt vesen er englene Guds tjenere og budbærere. Fordi de «alltid har adgang til min himmelske Far» (Matt 18, 10), gjør de «det Han sier så snart (de) hører hans røst» (Sal 103, 20).

330

Fordi de er rene åndsvesener har de både forstand og vilje: det dreier seg om personlige og udødelige skapninger. De overgår i fullkommenhet alle synlige skapninger [kfr. Pius XII, Humani generis: DS 3891; Luk 20, 36; Dan 10, 9-12]. Glansen av deres herlighet vitner om det.