Det undergjørende krusifiks i Røldal

I kyrkja til Røldal eit bilete hekk 
so mang ein sæling til frelse, 
for sjuk og saare til dette gjekk 
og fingo atter si helse.

Slik skrev Aasmund Olavsson Vinje i sitt store diktverk Storegut i 1866. Det var tretti år etter at biskop og lensmann under henvisning til ukristelig, papistisk overtro forbød pilegrimsferder til Røldal, og ca. seks hundre år etter at troende i Sør-Norge begynte å søke det helbredende og undergjørende krusifiks som henger i den lille kirken. Men øvrighetens forbud klarte ikke å utslette folks minne om undrene i den avstengte fjelldalen.

Røldalsvatnet ligger 380 m.o.h., dalen er trang, klemt inne mellom topper som reiser seg over 1500 meter, i øst og nord Haukelifjell og Hardangervida, i vest og sør Suldalsheiene. Før brøytebilenes og vegtunnelenes tid, var Røldal avstengt fra omverdenen store deler av året. Likevel gikk en av de eldgamle ferdselsveiene mellom Øst- og Vest-Norge over Haukelifjell og Austmannali og kom ned i Røldal som i tusen år har vært kirkested.

Stavkirken som nå står her, er fra tidlig 1200-tall, og krusifikset som henger over kordøren er omtrent like gammelt. Helt siden middelalderen har dette krusifikset vært tillagt helbredende kraft, og like lenge har pilegrimene valfartet til Røldalskirken. Hver jonsokaften "svettet" krusifikset under vigilien, og væsken ble tørket av med en linklut som så ble strøket over syke legemsdeler. Mange var de som etterpå gikk friske fra Røldal. Tause vitnesbyrd om helbredelsesundrene er de mange krykker, støtteskinner og andre remedier som ble etterlatt bak alteret. Disse er nå samlet i Bergen Museum, men er dokumentert i Røldal stavkirke med fotografier og skriftlige nedtegnelser.

Krusifiksets opprinnelse er uklar. Sagnet sier at det ble funnet drivende i Røldalsvatnet bortenfor kirken. Krusifikset er datert til rundt år 1250, og er et vakkert seierskrusifiks. Gjennom middelalderen og ut i nyere tid ble stavkirken i Røldal en meget rik kirke, ikke minst på grunn av gaver fra de mange pilegrimer. Kirken var rikt utstyrt før reformasjonen, med bl.a. statuer av Jomfru Maria med Jesusbarnet og St. Olav, og et alterfrontale med korsfestelsen som sentralmotiv. Alt dette er godt bevart, men befinner seg nå i Bergen Museum.

Dagens innredning i kirken er tidlig barokk, fra begynnelsen av 1600-tallet. Det gjelder altertavle, prekestol og galleribrystningen som alle er meget vakre arbeider. Og ikke minst den overdådige rosemalingen som dekker vegger og takhimling. Bygningshistorisk er kirken et lite mysterium. Dateringen er noe usikker, men mye peker mot begynnelsen av 1200-tallet. Selve konstruksjonen av den opprinnelige del av kirken avviker imidlertid fra det som var vanlig for andre stavkirker fra samme periode, og er heller ikke sammenfallende med det arkeologene vet om konstruksjonen av de tidligere stolpekirker.

Da valfartene til krusifikset i Røldal startet i siste halvdel av 1200-tallet, ble Røldal det tredje store pilegrimsmål i Norge etter St. Sunnivahelligdommen på Selja (siden ca. år 1000) og St. Olavs skrin i Nidaros (siden 1031).

Valfart til stavkirken i Røldal med messe på jonsokkvelden foregikk også etter reformasjonen. 7. juli er etter den gamle kalender selve jonsokkvelden, og i denne lyse sommernatten kom folk vandrende og ridende fra nær og fjern for å feire vigilien og be Gud om helbredelse for sjel og legeme. Først i 1835 opphørte pilegrimstilstrømningen etter at statlige og kirkelige myndigheter nedla uttrykkelig forbud mot den slags overtro og ulovlig gudsdyrkelse. Forbud til tross, så sent som på slutten av 1850-årene måtte soknepresten i Røldal avvise troende som kom til Røldal for å be foran krusifikset. Og fra Rogaland reiste katolikker til Røldal ennå i 1930-årene på "stille" pilegrimsferd.

De senere årene har de lutherske menighetene i Røldal og på begge sider av fjellet gjenopptatt den gamle tradisjonen og arrangerer jonsokstevne helgen nærmest 7. juli med tydelige bånd til den gamle katolske feiringen. Telemark Museum i samarbeid med menighetene i Vest-Telemark arrangerer årlig en ukelang pilegrimsvandring fra Seljord til Røldal, og denne har samlet deltakere fra flere konfesjoner. Fra St. Olav menighet i Oslo arrangeres det med mellomrom (ikke årlig) valfart med buss til Røldal 7. juli, og stavkirken har da vært velvillig utlånt til katolsk messe. I 2005 etterlot en uforberedt turist disse ordene i kirkens gjestebok: "Den største opplevelsen i Røldal var en katolsk messe i stavkirken."

Den som har gått syngende i prosesjon rundt kirken, må gi turisten rett. Når pilegrimshymnen stiger langs tjærebrune vegger og løfter seg mot fjellene, fornemmer vi Kirkens evighetsvesen, samhørigheten med slektsleddene som har vandret før oss, takksigelsene, de tidløse lovsangene og bønnene som stadig puster i tømmerveggene.

Reisen til Røldal

Røldal er et velegnet mål for pilegrimsvandring, enten man starter fra Telemark, Setesdal, Sauda, Suldal eller Odda. Den som vil vandre bør imidlertid være i mer enn middels form og ha litt trening, for rutene byr på mye motbakke. Turen over fjellet kan også bli tung hvis det setter inn med dårlig vær. Alt ligger m.a.o. til rette for en klassikk pilegrimsopplevelse med veien som en vesentlig del av pilegrimsferden.

Ekspressbusser både fra Østlandet (Oslo/Skien/Bø) og Vestlandet (Haugesund/Odda) stopper i Røldal.

Røldal har campingplasser med hytter, men antall hotellsenger er svært begrenset. Sjekk på forhånd!

Den som reiser med bil, kan med fordel utvide turen og ta noen avstikkere. Den slagne landevei fra Osloområdet bringer den reisende rett forbi mange av Telemarks vakre middelalderkirker: Heddal stavkirke, steinkirkene i Sauherad, Nes, Bø og Seljord som alle er verd en stopp. Og med avstikker er Kviteseid gamle kirke og Eidsborg stavkirke innen rekkevidde. På vestsiden av fjellene venter flotte reiseopplevelser dersom man setter kursen mot Ryfylke med Utstein kloster, Sørebø kirke og Moster gamle kirke som mål. Olav Trygvasson og biskop Sigurd gikk i land på Moster og startet sitt kristningsverk herfra. Og det var på tingvollen på Moster, der kirken ligger, den hellige Olav og biskop Grimkjell forkynte kristenretten i 1023. En avstikker til Karmøy og Avaldsnes med middelalderkirken og sporene etter den tidligste norske kongeborgen etterlater også inntrykk. Sjøtunneler og effektive ferger gjør bilreiser i Ryfylke og Sunnhordland enkelt og raskt, så hvis man har satt av litt tid, er det ikke lange veien til ruinene av Lyse kloster i Os, og videre til Fana og Bergen med sine middelalderkirker.