En av De 29 martyrene fra det kinesiske bokseropprøret. En av de hellige martyrene fra Kina (Den hellige Augustin Zhao Rong og hans 119 ledsagere)
Den hellige Andreas (fr: André) Bauer ble født den 24. november 1866 i Guebwiller (Gebweiler) i Alsace i Frankrike som sønn av Lukas Bauer og Lucia Moser. Da han var i slutten av tenårene sluttet han seg den 12. august 1886 til fransiskanernes tredjeorden (Tertius Ordo Franciscanus - TOF), og som 20-åring ble han ikledd drakten som oblat i England, dit han var dratt i eksil i henhold til Frankrikes militærlover. Men så vendte han tilbake til Paris for å avtjene militærtjenesten som Cuirassier, og i tre år tjente han trofast sitt land. Deretter vendte han tilbake til sitt kloster og avla han løfter som legbror i fransiskanerordenen (Ordo Fratrum Minorum - OFM).
Den hellige biskop Frans Fogolla besøkte Frankrike, og i henhold til en lengsel han hadde følt helt siden starten på sitt ordensliv, fulgte han i 1899 biskopen til Kina. Han kom til Taiyuan [T'ai-yüan] nord i provinsen Shanxi [Shansi] den 4. mai 1899. Den hellige biskop Gregor Grassi ga ham i oppdrag å lede staben av de ansatte i huset og poliklinikken som var legfolk, i tillegg til sine vanlige plikter som legbror. I 1900 skrev han hjem til sin bror: «Et nytt århundre har sett dagens lys. Jeg vet ikke hva vi har i vente. Å, om jeg bare i likhet med den gode røveren kunne nå frem til paradis!».
I 1900 brøt det såkalte bokseropprøret ut i Kina. For bakgrunn, se De 29 martyrene fra det kinesiske bokseropprøret. Det startet i provinsen Shantung, hvor bokserne nedkjempet europeerne. I mai 1900 var den notorisk anti-kristne Yu Xian [Jü-Sien; Yu Hsien] blitt utnevnt til visekonge eller guvernør i Taiyuan i Shanxi, hvor vikariatets presteseminar lå. Den 27. juni angrep bokserne protestantenes misjon i byen, og biskop Grassi bestemte at seminaret skulle stenges. Han hadde avvist forslaget fra en vennlig mandarin, støttet av noen av fransiskanerne, om at de skulle ty til væpnet motstand mot bokserne. En av dem som gikk inn for våpenbruk, var Andreas.
Fem av studentene ble tatt og satt i fengsel i en bygning som var kjent som «Herberget for himmelsk fred». Dit ble også de syv søstrene fra kongregasjonen «fransiskanske misjonssøstre av Maria» (FMM) tatt med. Til herberget brakte man også biskop Frans Fogolla, biskop Grassis koadjutor, fransiskanerprestene Elias Facchini og Theoderik Balat og Andreas Bauer. Da en soldat ba Andreas rekke frem hendene for å sette på ham håndjern, knelte han foran ham, kysset jernene og gikk syngende sin død i møte.
Den 9. juli brøt bokserne seg inn i en nærliggende protestantisk misjon, hvor alle 34 innbyggerne ble drept. Katolikkene ble tatt med ut fra «Herberget for himmelsk fred» og ført til bort på en rekke, først biskopene Grassi og Fogolla, deretter prestene, søstrene, seminaristene og seminarets betjening. Sammen med dem gikk en rekke soldater med fast grep om våpnene, som om de var redde for at fangene skulle forsøke å flykte. Biskop Grassi sa: «La oss gå i fred, vi gjør ikke motstand». De ble raskt ført fra fengselet til visekongens hoff, ledsaget av hånlige tilrop fra soldatene og skrik og forbannelser fra boksere langs veien.
I hoffet satt Yu Xian til doms. Han beordret alle fangene til å knele på en lang rekke foran ham, og etter et kort forhør dirret han av sinne og ropte: «Drep dem! Drep dem!». Soldatene stormet inn og trakk dem straks ut av hoffsalen. Biskop Grassi ga gruppen absolusjonen, før han og biskop Fogolla ble drept av Yu Xian selv med et sverd. Soldatene slaktet ned de andre med sine sverd, først misjonærene, så seminaristene og seminarstaben. Drapene ble utført med mer eller mindre grusomhet, alt etter soldatenes ferdighet med sverdet og sverdets skarphet eller sløvhet, og det hatet som drev dem. Til slutt ble søstrene halshogd, og deretter vendte bokserne, som fryktet himlenes hevn, sine geværer mot himmelen og fyrte av for å jage bort åndene. Mens massakren fant sted, var det mange i byen Tsentinfu, som ligger 20 mil unna, som i retning Taiyuan så en blodrød kule og en rekke lysglimt som forandret seg til ildkuler.
Martyrenes levninger ble gjenstand for ytterligere hån fra soldater, boksere og mengden, og deretter ble de kastet i en grop ved bymuren nær østporten. Da graven senere ble åpnet, sies det at bakken akkurat der var dekket av ren, hvit snø. Det fikk visekongen til å utbryte: «Disse utlendingene var i sannhet gode mennesker, for himmelen har selv tatt del i deres begravelse». Regjeringen opprettet senere minnesmerker hvor de ble drept og hvor de ble gravlagt.
Andreas ble saligkåret den 24. november 1946 som en av gruppen «Gregor Grassi og hans 28 ledsagere» av pave Pius XII (1939-58). Han ble helligkåret den 1. oktober 2000 på Petersplassen i Roma av pave Johannes Paul II som en av de 120 martyrene fra Kina (den hellige Augustin Zhao Rong og hans 119 ledsagere).
De 120 martyrene fra Kina har minnedag 28. september. Denne gruppens minnedag er ellers 9. juli. I bispedømmet Strasbourg blir Andreas feiret den 19. juni.