| De hellige Abdon og Sennen (~250 eller ~303) |
De hellige Abdon (Abdo, Abdus) og Sennen (Sennes, Sennis, Zennen) var to persiske «subreguli» (medlemmer av den lavere adelen) – i følge andre kilder frigitte slaver. Sammen gravla de kristne martyrer. For dette ble de tatt, brakt til Roma og ført for keiser Decius (249-51) [eller Diokletian (284-305)], som befalte dem å ofre til de romerske guder. De nektet, og i stedet spyttet de på gudebildene. De ble ført til Colosseum for å kastes for villdyrene, men det fortelles at bjørnene og løvene ganske enkelt nektet å røre eller skade dem. De måtte skjæres i biter av gladiatorer, som dermed viste seg villere enn de utemmede dyrene. En annen versjon sier at de ble halshogd. Det skjedde enten rundt 250 eller, mer sannsynlig, rundt 303.
En modig romersk kristen ved navn Quirinus samlet sammen restene av martyrene og gravla dem. Først da keiser Konstantin den Store (306-37) ble tilhenger av kristendommen, ble de ærefullt bisatt på Pontians kirkegård på Via Portuensis.
En annen versjon sier at de ble brakt til Roma som fanger, og at de i Roma viet seg til å tjene de fengslede kristne og å gravlegge martyrenes lik. Flere elementer i deres Acta er åpenbart fiktive, særlig når det gjelder grunnen til at de kom til Roma og hvordan de ble pint.
Deres fest ble allerede feiret i 354, som det fremgår av Depositio Martyrum. Deres minnedag er 30. juli og deres navn står i Martyrologium Romanum. Ved kalenderrevisjonen i 1969 ble minnedagen strøket i den universelle kalenderen og henvist til lokale og spesielle kalendere.
I 826 ble deres relikvier overført til kirken San Marco i Roma. I 1948 ble det funnet en kiste fra 1400-tallet under høyalteret der, og den inneholdt et pergament fra 1474 som bevitnet overføringen av relikviene av den hellige pave Markus (336-36) og Abdon og Sennen. Et nytt alter ble reist for relikviene av de to martyrene. Deler av deres relikvier skal ha vært brakt til Arles-sur-Tech. Også Firenze og Soissons hevder å ha deler av deres relikvier.
I kunsten fremstilles de med frygiske luer, med palme og sverd, med løver og bjørner liggende for føttemne, med druer og aks. En freske i den romerske Pontian-kirkegården forestiller to martyrer med navnene Abdon og Sennen. Listen over romerske kirker som ble satt opp etter ordre av den hellige pave Pius V (1566-72), nevner en kirke viet til Abdon og Sennen, og den var trolig bygd over stedet for deres martyrium, mellom det flaviske amfiteatret og Venus-templet.
Det finnes også en gammeltestamentlig Abdon, som var en av de siste dommere i Israel. Han hadde 40 sønner og 30 sønnesønner som sammen red på 70 esler.