| De hellige Vitalis og Agricola av Bologna ( -~303) |
Den hellige Vitalis og Agricola led martyrdøden i Bologna rundt 303 under keiser Diokletian (284-305). En senere legende forteller at Vitalis var en kristen slave hos adelsmannen Agricola. Han led martyrdøden ved halshogging i nærvær av sin herre, og det med slikt mot at Agricola omvendte seg av hans eksempel. Resultatet ble at han måtte lide «en skammelig død», trolig ved korsfestelse, for Kristi skyld. Det sies at hans legeme ble gjennomboret av mange store nagler. De skal ha blitt gravlagt på den jødiske kirkegården.
Deres kult startet da den hellige Ambrosius av Milano og biskop Eusebius av Bologna fant relikviene til noen tidlige martyrer på underfullt vis i 393. De samlet også opp noe av blodet som ble funnet i bunnen av gaven, og også korset og naglene som ble brukt ved Agricolas martyrium. En florentinsk enke inviterte Ambrosius til å vigsle kirken som hun hadde bygd, og han ga kirken disse relikviene, som ble plassert under alteret.
Legenden hadde som formål å forklare relikviene, og i virkeligheten er det bare de tidlige hagiografene som har knyttet Vitalis og Agricola sammen. Deres graver befinner seg i en av de mest interessante kirkene i Bologna, San Stefano, som er oppstått av flere enkeltkirker. De er gravlagt i høyre og venstre sideapsis i delkirken Ss Vitale e Agricola. Bak høyalteret står to antikke sarkofager, som muligens tilhører de to martyrene. Kirken Santi Vitale e Agricola stammer i sin opprinnelig form fra 500-tallet.
Vitalis betraktes oftest som identisk med den hellige Vitalis av Ravenna, som den berømte kirken San Vitale i Ravenna er viet til. Vitalis av Ravennas kult (sammen med sin legendariske hustru Valeria) er nå stanset, og også Vitalis' og Agricolas kult er siden 1969 henvist til lokale kalendere.
Deres minnedag var 27. november i den hellige Hieronymus' martyrologium, men fra 700-tallet ble de feiret den 4. november i Bologna, og denne datoen ble senere satt inn i Martyrologium Romanum.