Den nye biskopen lyktes i å få det hardt rammede bispedømmet på beina igjen, og som et ytre tegn på det ville han gjenoppbygge den gamle katedralen, som byens første biskop Eusebius hadde bygd og som lå i ruiner. Han bygde opp den nye domkirken over restene av den gamle og over graven til den hellige martyren Teofrasto. Men Albinus ville vente med den høytidelige innvielsen av katedralen til det kom besøk av en biskop som var mye verdigere enn han selv anså seg å være.
Hans ydmyke venting ble belønnet da den hellige biskopen Germanus av Auxerre passerte gjennom Vercelli. Men han kunne ikke bli, da han var på vei til Italias daværende hovedstad Ravenna i et ærend som hastet. I stedet lovte han å innvie den nye katedralen på tilbakereisen.
Men Germanus døde i Ravenna, og til Vercelli kom bare båren med hans døde legeme. Da man hadde lagt hans jordiske rester på lit de parade i katedralen som han skulle ha konsekrert, ble alle lysene i kirken tent av seg selv. I flere dager hadde alle forsøk på å tenne dem vært mislykkede. Derfor anså Albinus at den døde på dette mirakuløse viset hadde holdt sitt løfte, og han erklærte katedralen for innviet.
Ut over denne merkelige episoden vet vi ingen ting om Albinus' videre liv. Men akkurat denne begivenheten viser at biskopen som med sitt arbeid hadde gjenskapt det urgamle stiftet, var en usedvanlig ydmyk mann, som gjerne ville gi noen annen æren for sine egne fortjenester. Hans kult i Vercelli begynte straks etter hans død en gang på slutten av 400-tallet. Hans minnedag er 1. mars. Det er samme dag som den hellige Albinus av Angers, noe som har ført til sammenblanding. Begge de to hellige biskopenes attributt er en bispestav.