Den salige Angela Ginard Martí ble født den 3. april 1894 i Llucmajor på Mallorca (Balearene) i Spania. Hun var det tredje av ni barn av Sebastián Ginard Garcia og Margarita Martí Canals. Hun ble døpt to dager senere i sognet San Miguel i Llucmajor med navnene Angela Benita Sebastiana Margarita. Angelas far tilhørte Sivilgarden og nådde kapteins rang. Både han og hans hustru tilhørte svært katolske familier, og de oppdro barna i en utpreget religiøs atmosfære.
Senere flyttet Angelas familie til Binisalem, og der mottok Angela den 14. april 1905 sin første kommunion. Fra det tidspunkt følte hun seg kallet til ordenslivet. Hun var spesielt influert av morens hyppige besøk til to av hennes tanter som var nonner, spesielt den ene som tilhørte hieronymittenes kloster San Bartolomé di Inca.
Familien flyttet videre til Palma de Mallorca mens Angela ennå var ung. Den store familien måtte forsørges, og Angela begynte å tjene penger sammen med sine to eldre søstre ved å brodere og å lage damehatter. Samtidig tok hun seg av pliktene i hjemmet og sine yngre søsken, lærte dem å be, leste for dem fra Bibelen og fra helgenbiografier og hjalp dem med å lære katekismen.
Angela pleide å stå opp svært tidlige om morgenen for å gå til messe i kirken Del Socorro i sognet La Santísima Trinidad, hvor p. Sebastián Matas var hennes åndelige veileder. I løpet av dagen besøkte hun Det hellige Sakrament, resiterte Rosenkransen og ba for spesielle intensjoner. En slik disiplinert timeplan holdt Angela borte fra det tidsfordriv som var typisk for unge på hennes alder og ga henne en indre overbevisning om at hun var kalt til ordenslivet.
Da Angela var tyve år, ba hun om foreldrenes tillatelse til å tre inn i klosteret San Bartolomé di Inca. De ba datteren om å vurdere spørsmålet omhyggelig og vente en tid, ikke fordi de ville motsette seg hennes kall, men fordi hennes hjelp fortsatt trengtes i hjemmet. Angela forsto sine foreldre, og uten å gi opp håpet gikk hun med på å vente tålmodig.
Etter noen år hadde familiens økonomi blitt bedre, og da ba Angela igjen om tillatelse til å tre inn i klosteret, og denne gangen gikk foreldrene gladelig med på det. Den 26. november 1921 trådte hun inn som postulant i kongregasjonen «Våkende søstre av Eukaristisk tilbedelse» (Hermanas Celadoras de Culto Eucarístico), som var grunnlagt i 1902 av rektoren for seminaret på Mallorca, Miquel Maura Montaner.
Angela tilpasset seg straks sitt nye liv, som var sentrert rundt tilbedelsen av Det hellige sakrament. Her fikk hun styrke til å leve kommunitetslivet på en nesten overnaturlig måte, og for de andre søstrene var hun et eksempel på godhet, enkelhet, fromhet og lydighet. Hun bakte brød til eukaristien, lagde og broderte messeklær og kirkelige tekstiler og forberedte barn til deres første kommunion.
Ved avleggelsen av sine første løfter tok Angela ordensnavnet sr. Maria av Englene (María de los Ángeles). Etter novisiatet og de tre første årene med enkle løfter ble hun først sendt til Madrid, deretter til Barcelona og så igjen tilbake til Madrid, hvor hun ble utnevnt til superior i klosteret. Hun var der da Den spanske borgerkrigen brøt ut den 18. juli 1936 med Francos militærkupp. For bakgrunn, se Martyrer fra Den spanske borgerkrigen. Med krigsutbruddet startet også en voldsom forfølgelse av prester og ordensfolk. Kirker og klostre ble brent, mens prester, ordensfolk og vanlige troende ble truet, arrestert og drept.
Sr Maria var dypt urolig over disse hendelsene, og hun prøvde å finne en «løsning». I bønn foran Det hellige sakrament spurte hun hva hun skulle gjøre. Hun overga seg tillitsfullt til Guds forsyn og ofret sitt liv til ham som martyr om det var hans vilje.
Den 20. juli 1936 måtte søstrene til slutt flykte fra sitt kloster, forkledd som legkvinner. Selv om de fryktet for hva som kom til å skje, ble de trøstet av Sr Marias ord: «Alt de kan gjøre mot oss er å drepe oss, ikke noe mer». For henne var ødeleggelsen og forfølgelsen av alt religiøst mye verre enn trusselen om å bli drept.
Sr. Maria ble tvunget til å gjemme seg i huset til en familie som bodde nær klosteret, i Calle Monte Esquinza nr. 24. Fra sitt gjemmested hadde hun den store sorg å kunne se ødeleggelsen av kirken, klosteret og mange religiøse gjenstander.
Om kvelden den 25. august oppdaget anarkistiske militssoldater til slutt hvor hun hadde gjemt seg og kom for å frakte henne bort. Da de kom inn i huset, arresterte de straks eierens søster, Doña Amparo, som hadde gitt Sr. Maria tillatelse til å bo der. Modig og med stor nestekjærlighet sa Sr. Maria til soldatene: «Den kvinnen dere har arrestert, er ikke ordenskvinne; jeg er den eneste ordenssøsteren her». Med disse ordene reddet hun den andre kvinnens liv, men beseglet samtidig sin egen skjebne.
Soldatene bandt henne og førte henne bort. Dagen etter ble hun tvunget til å gå til Dehesa de la Villa like i nærheten. Der ble hun skutt og drept av en eksekusjonspelotong. Det var den 26. august 1936. Hun ble gravlagt på kirkegården i Almudena, men etter krigen, den 20. mai 1941, ble hennes lege flyttet til kongregasjonens mausoleum på samme kirkegård. Den 19. desember 1985 ble hennes jordiske rester overført til kongregasjonens kloster i Calle Blanca de Navarra 9 i Madrid. Den 3. februar 2005 ble hennes legeme flyttet til klosterkirken.
Hennes saligkåringsprosess på bispedømmenivå i Madrid ble åpnet den 28. april 1987 og ble avsluttet den 23. mars 1990. Den 20. april 2004 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente hennes død som et martyrium in odium fidei – «av hat til troen», og hun fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdig». Hun ble saligkåret den 29. oktober 2005 i Roma av pave Benedikt XVI sammen med syv andre martyrer fra Den spanske borgerkrig (Josef Tàpies Sirvant og seks ledsagere). Som vanlig under dette pontifikatet ble seremonien ikke ledet av paven selv, men av kardinal José Saraiva Martins, prefekt for Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet. Hennes minnedag er dødsdagen 26. august.