Hopp til hovedinnhold
Minnedag:
Den salige Josef Tàpies Sirvant og seks ledsagere ( -1936)

Disse syv sekularprestene fra bispedømmet Urgell ble drept under Den spanske borgerkrig (1936-39). For bakgrunn, se Martyrer fra Den spanske borgerkrigen.

Den spanske borgerkrigen brøt ut den 18. juli 1936 med Francos militærkupp. Med krigsutbruddet startet også en voldsom forfølgelse av prester og ordensfolk. Kirker og klostre ble brent, mens prester, ordensfolk og vanlige troende ble truet, arrestert og drept.

De syv prestene ble fengslet den 13. august 1936 på torget i byen La Pobla de Segur i Lleida i Catalonia. De gjennomgikk et kort, men hardt forhør. De nektet å skjule at de var prester eller å profanere sine soutaner, og de forsvarte kirken så lenge det var mulig. De ble dømt til å skytes utelukkende fordi de var prester. Ved middagstid ble de plassert på en lastebil og kjørt bort, og fra planet på lastebilen hilste de Jomfruen som ble æret i La Pobla de Segur: «Farvel, Virgen de Ribera. ¡Venimos al cielo!» (Vi kommer til himmelen!). I nabobyen Salàs de Pallars ble de kommandert av bilen og tvunget til å gå til kirkegården, og ved porten til kirkegården ble de skutt. Det var den 13. august 1936.


De syv martyrene er:

 

1. Den salige Josef Tàpies Sirvant (sp: José; Josep), 67 år, født den 15. mars 1869 i Ponts i La Segarra i bispedømmet Urgell i provinsen Lleida i Catalonia i Spania. Hans foreldre var Juan Tàpies og Serafina Sirvant. Han studerte ved seminaret i Urgel og ble presteviet den 11. juni 1892. Han ble utnevnt til kapellan i La Pobla de Segur, og der utførte han sin tjeneste helt til han ble arrestert.

 

2. Den salige Paschalis Araguás Guardia (sp: Pascual; Pasqual), 37 år, født den 17. mai 1899 i Pont de Claverol i Pallars Jussá i provinsen Lleida i Catalonia i Spania. Hans foreldre var Francisco Araguás og Carmen Guardia, og familien var svært fattig, men dypt troende. Som 13-åring begynte Paschalis på seminaret i Urgel, og han ble presteviet den 3. april 1923. Han var deretter kapellan i flere sogn. I 1929 ble han sogneprest i Noals i provinsen Huesca. Da borgerkrigen brøt ut, søkte han tilflukt i huset til sin søster i La Pobla de Segur, og der ble han arrestert.

 

3. Den salige Sylvester Arnau Pasqüet [Pascuet] (sp: Silvestre), 25 år, født den 30. mai 1911 i Gósol i Berguedá i Barcelona i Catalonia i Spania. Han var sønn av Lorenzo Arnau og Maria Pasqüet. I 1923 begynte han som 12-åring på seminaret i Urgell, hvor han studerte filosofi. Deretter ble han sendt til det pavelige universitetet Gregoriana i Roma, hvor han tok en lisensiatgrad i teologi. Han ble presteviet den 21. november 1935 og utnevnt til kapellan i La Pobla de Segur. Han ble arrestert den 23. juli 1936 sammen med sogneadministratoren, p. Peter Martret Moles. De ble tvunget til å leve i et hus på landet under streng bevoktning inntil de ble arrestert igjen den 13. august. Han var den yngste i denne gruppen.

 

4. Den salige Josef Boher Foix (sp: José; Josep), 49 år, født den 2. november 1887 i San Salvador de Toló i Pallars Jussá i Lleida i Catalonia i Spania. Hans foreldre var Matthia Boher og Benvenuta Foix. Han studerte på seminaret i Urgell og ble presteviet den 11. april 1914. Deretter var han kapellan i flere sogn før han i 1929 ble utnevnt til sogneprest i La Pobleta de Bellveí. Der forble han helt til han ble arrestert.

 

5. Den salige Frans Castell Brenuy (sp: Francisco; Francesc), 70 år, født den 31. juli 1876 i Pobla de Segur i Pallars Jussá i Lleida i Catalonia i Spania. Han var sønn av ukjente foreldre og ble adoptert av ekteparet Castell og Brenuy, som ga ham sine navn. Han studerte på seminaret i Urgell og ble presteviet den 21. desember 1889. Som mange andre tjenestegjorde han som kapellan i flere sogn før han ble sogneprest i Villanova de La Aguda og deretter i Tiurana. Ved sin arrestasjon var han også administrator i Poal. Han ble arrestert den 21. juli 1936 og brakt til fengselet i Linola, hvor han ble torturert i flere dager. Han ble satt fri den 31. juli og brakt til sine nevøers hus. Der ble han til den 13. august, da han ble arrestert igjen.

 

6. Den salige Peter Martret Moles (sp: Pedro; Pere), 35 år, født den 5. juli 1901 i La Seu d'Urgell i Lleida i Catalonia i Spania. Hans foreldre var Biagio Martret og Teresa Moles. Som 11-åring begynte han på seminaret i Urgel, og han ble presteviet den 6. juni 1925. Han var først kapellan i Puigcerda og deretter i Organá og Trem. I 1931 ble han utnevnt til administrator i La Pobla de Segur. Den 23. juli 1936 ble han arrestert sammen med sin kapellan, p. Sylvester Arnau Pasqüet. De ble tvunget til å leve i et hus på landet under streng bevoktning inntil de ble arrestert igjen den 13. august.

 

7. Den salige Josef Johannes Perot Juanmartí (José Juan; Josep Joan), 59 år, født den 1. juli 1877 i Boulogne i Toulouse i Haute Garonne i Frankrike. Hans foreldre var Antonio Perot og Celestina Juanmartí. Mens han ennå var svært ung flyttet familien til Oliana i Urgell. Han studerte på seminaret i Urgell og ble presteviet den 28. mars 1903. Han var kapellan i flere sogn før han i sine siste år ble utnevnt til sogneprest i Sant Juan de Vinyafrescal. Der forble han til sin arrestasjon.

I 1946 ble det åpnet en saligkåringsprosess for Josef Tàpies Sirvant. Men etter mange henvendelser fra de troende bestemte biskopen av Urgell i 1992 at det skulle åpnes en prosess også for de seks andre. Den 15. mars 1993 ble saken oversendt til Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet.

Den 20. april 2004 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente deres død som et martyrium in odium fidei – «av hat til troen», og de fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdige». De skulle saligkåres den 25. mai 2005, men på grunn av pavens død ble seremonien utsatt. De ble saligkåret den 29. oktober 2005 i Roma av pave Benedikt XVI sammen med en annen martyr fra Den spanske borgerkrig (Angela Ginard Martí). Som vanlig under dette pontifikatet ble seremonien ikke ledet av paven selv, men av kardinal José Saraiva Martins, prefekt for Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet. De syv martyrenes minnedag er dødsdagen 13. august.