Den salige Andreas Franchi av Pistoia (1335-1401)

Den salige Andreas Franchi (it: Andrea) ble født i 1335 i Pistoia i regionen Toscana i Midt-Italia. Han kom fra den adelige familien dei Franchi Boccagni. Han ble i 1351 dominikaner (Ordo Fratrum Praedicatorum – OP) i hjembyen, på en tid da Italia prøvde å komme seg etter Svartedauden og var herjet av borgerkriger. En annen versjon av historien sier at han trådte inn i ordenen i Firenze i 1348, mens pesten ennå raste på det høyeste.

Andreas viste seg å være en god ordensmann og en dyktig administrator. Han tok doktorgraden i teologi i Roma og tjente mellom 1371 og 1375, mens han ennå var ganske ung som prior i tre klostre, i Pistoia, Orvieto og Lucca. I 1378 ble han valgt til biskop av Pistoia. I 22 år ble han æret av sin flokk for sin enkelhet og rettferdighet. Han beholdt sin ordensdrakt og levde så langt det var mulig etter regelen. Det ble sagt at han brukte sine inntekter for å lindre de fattiges lidelser og å bygge opp igjen kirker som var falt i ruiner. Han hadde en stor personlig hengivenhet til Jomfru Maria, Jesusbarnet og De hellige tre konger. I de kritiske årene etter pesten gjenoppbygde han klostrene i ordenen og oppmuntret gruppene av botferdige syndere som ba for fred og Guds nåde.

I 1400 gikk han av som biskop og trakk seg tilbake til sitt gamle kloster, hvor han forberedte seg på døden. Han døde den 26. mai 1401 i Pistoia og ble gravlagt i kirken San Domenico der. Han ble saligkåret den 23. november 1921 ved at hans kult ble stadfestet av pave Benedikt XV (1914-22) for dominikanerordenen og bispedømmet Pistoia. Hans minnedag er dødsdagen 26. mai, men 30. mai nevnes også.

Da hans legeme ble undersøkt i 1911, ble det funnet intakt. En ny undersøkelse fant sted i 1944 og en tredje i 1966. Den medisinske rapporten fra den siste undersøkelsen forteller at legemet da var fullstendig mumifisert. Hodet er uten hår og har løsnet fra kroppen, og overleppen, nesetippen, alle tærne og deler av fingrene mangler. Relikviene hviler i et relikvar med glassfront under et sidealter i kirken San Domenico, hvor det først ble gravlagt. Legemet er kledd i biskoppelige gevanter, hodet har mitra mens et silkeslør dekker legemet i full lengde.