De hellige Julian og Basilissa av Antinoë og deres ledsagere (d. ~302)

Den hellige Julian var en ung mann som fikk en avansert utdannelse. Han hadde bestemt seg for å leve et konsekvent kristent liv, som inkluderte kyskhet. Men foreldrene presset på for at han skulle inngå ekteskap, og av lydighet giftet han seg som attenåring med Basilissa, som også var en ivrig kristen. Ifølge deres greske passio (lidelseshistorie) avla de på selve bryllupsdagen gjensidige løfter om evig avholdenhet. Slike «Josefsekteskap» var da ganske vanlige blant de kristne, kanskje som reaksjon på den sene keisertidens moralske forfall. Dette fenomenet opptrer i flere helgenbiografier, og B. de Gaiffier har for eksempel påvist at biografien om den hellige Alexius av Roma bygger på historien om Julian og Basilissa. Et annet eksempel er de hellige Chrysanthus og Daria av Roma.

I det gamle Martyrologium Romanum het det at Julian og Basilissa bodde i Antiokia; hvilket Antiokia er ikke kjent, men det var trolig ment Antiokia ved Orontes i Syria (i dag Antakya i Sørøst-Tyrkia). Men dette skyldes en misforståelse, nemlig en feilaktig tolkning av det forkortede stedsnavnet Ant., som i virkeligheten var Antinoë i Theben i Egypt.

Etter foreldrenes død grunnla ektefellene hvert sitt kloster, henholdsvis for menn og kvinner. De brukte den rike arven til å bistå alle som trengte hjelp. De forvandlet sitt store hus til et hospital for syke og fattige som kunne huse opp til tusen pasienter, og derfor forveksles Julian gjerne med den hellige Julian Hospitator. Selv tok de seg av de alvorligst syke i hver sin fløy av hospitalet, Julian mennene og Basilissa kvinnene.

I deres opprinnelige passio heter det at de led martyrdøden i de grusomme kristenforfølgelsene under keiser Diokletian (284-305) og hans medkeiser Maximian Herculeus (286-305). Basilissa led angivelig martyrdøden først under temmelig mystiske omstendigheter, mens en senere versjon av legenden sier at hun døde en hellig død på slutten av 200-tallet, utmattet etter all sin innsats for de trengende, før forfølgelsene brøt ut.

Julian døde martyrdøden rundt 302 (en kilde sier det skjedde den 9. januar 311). Sammen med ham døde presten Antonius, Marcionilla og hennes lille sønn Celsus samt neofytten (den nydøpte) Anastasius. Noen kilder nevner også Marcionillas syv små brødre samt en gruppe på tyve soldater. De ble alle halshogd med sverd. Så snart deres hoder hadde falt, ble byen rystet av et stort jordskjelv og tusenvis av mennesker omkom i byens ruiner.

Det er mange som finner grunn til å tvile på om dette paret er historiske skikkelser. Det finnes flere kvinnelige martyrer ved navn Basilissa som tilskrives ulike geografiske steder. Disse opptrer i alle martyrkataloger, både fra de tidlige kristne tider og fra middelalderen, og i kalendere og liturgiske bøker i de greske og romerske kirkene. Vi vet ikke noe med sikkerhet om noen av disse, for i den grad deres martyrakter er bevart, er de rent legendariske og stammer fra senere tider. Imidlertid utgjør det faktum at navnet Basilissa opptrer flere ganger i det såkalte Martyrologium Hieronymianum og i gamle greske kataloger, et sikkert bevis på at flere kvinnelige martyrer ved navn Basilissa faktisk ble æret i den gamle Kirken. Samtidig er det ikke umulig at det er snakk om den samme martyren som opptrer på ulike datoer.

Julian og Basilissa og deres med-martyrer er ukjente i de koptiske kalenderne, og de alexandrinske synaksariene til biskop Mikael av Atrib og Malig ignorerer dem fullstendig. Den hellige Hieronymus' martyrologium (Martyrologium Hieronymianum) nevner dem den 6. januar, og i de bysantinske synaksariene finnes deres minnedag under 8. januar og 21. juni. Det er verdt å merke seg at i notisen den 21. juni er Basilissa navnet på Celsus' mor. Samme dag nevner synaksariene også Julian av Anazarbus, som også led martyrdøden under guvernør Marcian.

Det førkonsiliære Martyrologium Romanum fulgte Ados martyrologium og flyttet minnedagen til 9. januar (Sancti Julianus, Basilissa et pluribus Socii, Martyres), samtidig som de feilaktig la deres martyrium til Antiokia, mens Florus fulgte Martyrologium Hieronymianum og noterte dem under 6. januar. I marmorkalenderen fra Napoli fra 800-tallet står Julian og Basilissa alene under 7. januar. I Konstantinopel minnes den 5. juli vigslingen av kirken for St. Julian, og i denne helligdommen feires i tillegg til festene den 8. januar og 21. juni også 8. november i henhold til det såkalte englesynaksariet.

Det nye Martyrologium Romanum (2001) flytter minnedagen til 6. januar, samtidig som feilen «Antiokia» rettes opp til «Antinoë i Theben». Se Acta Sanctorum, januar, I, 570 ff og Mombritius, Sanctuarium, I, 216 ff; II, 45 ff.