Hopp til hovedinnhold
Minnedag:
Den hellige Bertha av Kent (~565-612)

Den hellige Bertha ble født rundt 565 i Frankrike som eneste datter av kong Karibert av Paris (561-67), burgunderkongen Kilperiks bror, og hans fromme hustru Ingoberga. Hun var dermed barnebarn av den første kristne frankerkongen, Klodvig (481-511). Hun var selv kristen og en vakker kvinne, og hun giftet seg før 588 med den hellige kong Ethelbert av Kent (560-616), som ennå var hedning. En betingelse for ekteskapet var at hun fritt skulle få utøve sin religion, men Ethelbert fortsatte å dyrke Odin.

Hun tok med seg sin hellige kapellan Liudhard til England, men både hennes og hans rolle i kristningen av Kent har ofte blitt overdrevet i legendene. Så sent som i 601 ga den hellige pave Gregor I den Store (590-604) henne mild refs for ikke å ha omvendt sin mann. Hun skal ha restaurert en kirke i Canterbury (Cantwaraburh), som var bygd som et kristent mausoleum under den romerske okkupasjonen, og den ble viet til den hellige Martin av Tours, kanskje av Liudhard. Den nåværende kirken St. Martin's i Canterbury står på samme sted.

Bertha var lykkelig sammen med Ethelbert, og de hadde minst tre barn: den fremtidige kong (Eadbald) (616-40) og de hellige Ethelburga av Lyming (av Kent) og Edburga av Lyming. Hennes karakter og opptreden gjorde kong Ethelbert velvillig innstilt til kristendommen, og da pave Gregor den Store i 696 sendte en gruppe misjonærer til England under ledelse av den hellige Augustin av Canterbury, ble de mottatt med respekt. I 601 ble Ethelbert døpt som den første angelsaksiske kongen, og hans omvendelse var avgjørende for kristningen av Kent og senere England.

Bertha døde i 612, og Ethelbert giftet seg igjen. Men da han døde i 616, ble han gravlagt ved siden av sin første hustru Bertha i porticus (sidekapell) for St. Martin i klosterkirken i Ss Peter og Paulus-klosteret.

I Canterbury ble Bertha kalt helgen fra sin død, men det finnes ingen klare bevis på noen kult eller noen dedikasjoner. En minnedag oppgis til 4. juli. Hun sto imidlertid i den gamle norske helgenkalenderen (1808-1911) under 31. august.