35. Den salige Bibiana Mun Yeong-in, koreansk legkvinne, ble født i 1776 i Seoul i Sør-Korea. Hun var den tredje datteren i en middelklassefamilie i Seoul. Hun ble utvalgt til å bli hoffdame i 1783 i en alder av syv år. Hennes far, en lavt rangert regjeringsfunksjonær, bodde sammen med Bibiana og hennes yngre søstre, mens han gjemte de eldre et annet sted. Imidlertid gjenkjente hofftjenestemennene Bibianas intelligens og skjønnhet, så de valgte henne til å bli hoffdame. Derfor ble Bibiana Mun oppdratt ved hoffet.
Etter at hun lærte å skrive, ble hun satt til å skrive rapporter. I 1797, i en alder av 21 år, måtte hun midlertidig forlate hoffet fordi hun ble svært syk. Det var på den tiden at hun hørte om den katolske religion fra en gammel kvinne. Hun lærte katekismen av henne og ble katolikk. Etter det ble Bibiana Mun kjent med den salige Kolumba Kang Wan-suk (nr 32), som var den første kvinnelige kateketen. I 1798 dro hun til Kolumba Kangs hus og ble døpt av den salige kinesiske presten Jakob Zhou Wen-mo (nr 2) og fikk det kristne navnet Bibiana. Hun besøkte Kolumba Kangs hus fra tid til annen og studerte de katolske bøkene sammen med andre troende og deltok i messen.
I mellomtiden fikk Bibiana Mun helsen tilbake og vendte tilbake til hoffet. Selvfølgelig var det vanskelig for henne å observere sine religiøse plikter ved hoffet. Men selv i en så vanskelig situasjon gjorde hun alle anstrengelser for å forbli trofast til sitt bønneliv. Til slutt ble det kjent at Bibiana Mun var en katolikk, og hun ble utvist fra hoffet. Nå kunne hun vie seg helt til sin religion. Hun leste helgenbiografier og forsøkte å følge den og ba med glød. Noen ganger avslørte hun sitt ønske om å dø som martyr til Guds ære. Hun ble også utvist fra sin familie på grunn av sin religiøse tro. Hun leide et hus i Cheongseok-dong i Seoul og viet sitt liv til Gud og Kirken. Da den salige Augustin Jeong Yak-jong (nr 18) flyttet til Seoul, lot hun ham bruke sitt hus.
Etter at Shinyu-forfølgelsen brøt ut i 1801, vendte Bibiana Mun hjem og ventet på den dagen når hun skulle dø som martyr. Til slutt ble hun arrestert av politiet. Hun ble brakt til politiets hovedkvarter og ble fryktelig straffet. Under torturen ble hun så forvirret at hun sa at hun ville gi opp sin religion, men straks hun forsto hva hun hadde gjort, bekjente hun sin tro på Gud og sa: «Selv om jeg måtte dø, kan jeg ikke skifte mening om min tro på Gud».
Da ble Bibiana Mun overført til justisdepartementet, hvor hun ble straffet igjen. Denne gangen sto hun imidlertid fast i sin tro. Hun prøvde å bevise at hun var en katolikk og forklarte den katolske doktrine med glød. Hennes vitnesbyrd i justisdepartementet lyder slik: «I min første erklæring i politiets hovedkvarter sa jeg at jeg ville forråde den katolske religion, men dette var bare ors. I mitt hjerte hadde jeg aldri noen intensjon om å avsverge min tro. Det er grunnen til at jeg trakk uttalelsen tilbake. Jeg har tross på Gud med et oppriktig hjerte i mange år. Derfor kan jeg ikke endre mening på en dag».
Da justisdepartementet innså at de ikke kunne forandre Bibiana Muns mening, avsa de dødsdommen over henne. Det følgende er et utdrag fra den skriftlige dødsdommen: «Hun er så dypt besjelet av den katolske religion at hun aldri vil avsverge den. Dermed fortjener hun å dø ti tusen ganger».
Bibiana Mun ble tatt med utenfor Den lille vestporten (Seosomun) i Seoul sammen med sine ledsagere den 2. juli 1801 (den 22. mai etter månekalenderen), hvor de ble halshogd og døde som martyrer. Bibiana Mun var 25 år gammel og en jomfru. Hun ble henrettet sammen med syv andre, de salige Kolumba Kang Wan-suk (nr 32), Susanna Kang Gyeong-bok (nr 33), Matteus Kim Hyeon-u (nr 34), Juliana Kim Yeon-i (nr 36), Antonius Yi Hyeon (nr 37), Ignatius Choe In-cheol (nr 38) og Agathe Han Sin-ae (nr 39).
Det ble sagt at det blodet som fløt fra Bibiana Muns ben da hun ble torturert, ble forvandlet til blomster som blåste av gårde i vinden. Da hun ble halshogd, var det blodet som strømmet fra hennes strupe, hvitt som melk.
De første 103 koreanske martyrene ble helligkåret den 6. mai 1984 i Seoul av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005). Disse martyrene døde alle i periodene 1838-46 og 1866-67. Etter helligkåringen følte Den katolske kirke i Korea at de martyrene som døde i de andre forfølgelsene, også fortjente å bli anerkjent, så i 2003 begynte saligkåringsprosessen for 124 martyrer som døde in odium fidei i Korea i alle forfølgelsene mellom 1791 og 1888, samt for p. Thomas Choe Yang-eop (1821-1861), den andre koreanske presten etter den hellige Andreas Kim Dae-gon (1821-46), som ikke døde som martyr. Ved åpningen av saligkåringsprosessene i 2003 fikk alle de 125 tittelen «Guds tjener/tjenerinne» (Servus/Serva Dei).
Den 7. februar 2014 undertegnet pave Frans dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente de 124s død som martyrier in odium fidei («av hat til troen»), noe som ga dem tittelen «Ærverdige» (Venerabilis). Saligkåringen av de 124 ble foretatt den 16. august 2014 av pave Frans på plassen foran porten Gwanghwamun [Kwanghwamun], som er den viktigste og største porten til palasset Gyeongbokgung i Jongno-gu i Seoul. Vi har ikke funnet noen egen minnedag for disse nye salige, så foreløpig legger vi dem under 20. september, minnedagen for de 103 hellige martyrene fra 1984.
Kilder: newsaints.faithweb.com, koreanmartyrs.or.kr - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 3. august 2014