Foreldrene Sigram (Sigrammus) og Landrada (Landrade) tilhørte begge den østfrankiske høyadelen. Han hadde to brødre, hvorav den ene het Gundelandus. Vi kjenner ikke navnet til den andre, men han var far til Ingorammus, svigersønn til keiser Ludvig I den fromme (Louis le Débonnaire) (814-40). Chrodegang var ikke i slekt med det karolingiske kongehuset, men hans familie giftet seg altså senere inn i det.
Noen hevder at Chrodegang trolig fikk sin utdannelse i klosteret Saint-Trond/Sint-Truiden (Trudonopolis), noe bollandistene avviser, ettersom ikke bare hans biograf Paulus diakonen er fullstendig taus om dette, men også krøniken i Saint-Trond, som ellers nevner mange mindre betydelige detaljer om ham. Det er mye mer trolig at han ble oppdratt blant de adelige ynglingene ved hoffet til frankernes hushovmester (major domus) og reelle hersker Karl Martell (716-41). Han var en fremragende lingvist ved siden av at han var tiltrekkende og veloppdragen, så Karl Martell så hans eksepsjonelle kvaliteter. Etter at han var ferdig med utdannelsen, utnevnte hushovmesteren ham først til sekretær, deretter til kansler (732) og til slutt i 737 til «statsminister» eller leder for de diplomatiske og juridiske sekretærkorpsene i hans tjeneste. Men Chrodegang fortsatte med å gå i hårskjorte og enkle klær, fastet og ba, og et stort antall fattige mennesker var helt avhengige av hans veldedighet.
I sin innflytelsesrike stilling arbeidet Chrodegang oppriktig for statens og Kirkens velferd. Han opptrådte som ambassadør for Pipin til pave Stefan II (III) (752-57) og bidro til å etablere frankisk styre i Italia etter bekjempelsen av langobardene under kong Aistulf (749-56). Eksarkatet Ravenna, som Pipin hadde vunnet fra langobardene, ga han tilbake til Den hellige Stol. Da pave Stefan søkte hjelp fra frankerne og Pipin den Lille, var Chrodegang en av dem som hentet paven i Roma og fulgte ham over Alpene, hvor han den 28. juli 754 kronet og salvet Pipin og hans to sønner Karloman og den salige senere keiser Karl den store (768-814; keiser fra 800) til konger over franker-riket og Bertha til dronning. Dette skjedde i klosteret St. Denis ved Paris, hvor paven hadde tilbrakt vinteren alvorlig syk. Merovingerne var formelt avsatt i Soissons i 752.
Andre direktiver når det gjaldt klausur, residens, studier, liturgi, klær og måltider var alle ment å bidra til å etablere en form for fellesliv, kvasimonastisk i karakter, for å sikre gjensidig støtte for en strengere observans av kyskhet og andre dyder som var høvelige for den klerikale stand. Kanniker skilte seg fra munker spesielt på et punkt: de hadde rett til egen eiendom og egne inntekter, en skikk som senere ble utfordret. Chrodegangs bevegelse spredte seg og ble svært innflytelsesrik. Karl den Store bestemte at alle klerikere som levde i fellesskap, skulle følge reglene til Benedikt eller Chrodegang. Hans regel spredte seg til Tyskland, Italia og England. I 816 ble Chrodegangs regel anerkjent på synoden i Aachen.
I 748 grunnla Chrodegang klosteret i Gorze (Gorcia) sørvest for Metz, som var hans yndlingsgrunnleggelse og ble et fremtredende reformkloster, delvis sammenlignbart med Cluny. Reformene fra Gorze gikk ut fra dette klosteret på 900-tallet. De sto i motsetning til reformene fra Cluny, for deres mål var et munkevesen under verdslig herredømme, befridd fra pavens innflytelse. Chrodegang etablerte også klosteret St. Peter i sognet St. Stefan ved elven Moselle. I 761 sendte han munker fra Gorze til klosteret Gengenbach i Schwarzwald og i 764/65 sendte han fjorten munker til den nye grunnleggelsen Laurisheim (senere Lorsch) i Odenwald, som var grunnlagt av grev Cancro (Canthuir) og hans mor Williswanda (Willislinda). Der innsatte han sin bror Gundeland som første abbed.
Etter en alvorlig sykdom i 762 sørget Chrodegang for at kong Pipin innkalte en synode i kongepalasset i Attigny (Palatium Attiniacum) for de geistliges sjelefrelse (pro causa religionis ac salute animarum). Ved siden av kong Pipin deltok 22 biskoper, fem abbedbiskoper og sytten abbeder, blant dem Chrodegang, den salige Meingold av Würzburg (754-69; d. 794) og de hellige Lullus av Mainz (754-86) og Willibald av Eichstätt (741-87). Synoden opprettet et bønnebrorskap som ble kjent som Ligaen av Attigny eller Bønneforbundet av Attigny. Formålet var gjensidig bønn for de avdøde: Medlemmene av forbundet, altså de tilstedeværende biskoper, abbedbiskoper og abbeder, forpliktet seg og sine etterfølgere til når et av medlemmene døde, å minnes ham med hundre psalter og messer, hvorav tretti av dem skulle feires personlig. Avtalen bygde på prinsippet om gjensidighet og var rettslig bindende. I 765 ble Chrodegang formann for forbundet.
I 765 var Chrodegang i Roma for å hente dyrebare helgenrelikvier fra Roma til sine grunnleggelser i Austrasia. Til Gorze brakte han relikviene av den hellige Gorgonius og til Laurisheim (Lorsch) relikviene av den hellige Nazarius. Relikviene av den hellige Nabor brakte han den 24. august 765 til Hilariacum eller Nova Cella, som deretter ble kalt Saint-Nabor, og rundt klosteret oppsto den byen som i dag heter Saint-Avold i departementet Moselle i regionen Lorraine. Ved alle disse høytidelige translasjonene var det et enormt folkeoppbud, og valfartene kom helt fra Vogesene.
På veien tilbake tilbrakte han natten i det berømte klosteret St. Mauritius og overga sin dyrebare last i munkenes varetekt. Men neste morgen nektet munkene å gi relikviene av Gorgonius tilbake. Da søkte biskopen støtte fra kong Pipin, som ga ham tillatelse til å hente dem tilbake med makt om nødvendig. Men ingen trusler kunne formildne munkene. Til slutt grep biskop Chrodegang et brekkjern, og for øynene på de forbausede munkene begynte han å bryte opp skrinet med den hellige Mauritius’ relikvier for å kompensere. Da ga munkene de stjålne relikviene tilbake til Chrodegang og fikk Mauritius’ relikvier tilbake.
Chrodegang døde den 6. mars 766 i Metz, ifølge sin biograf etter 23 år, fem måneder og fem dager som biskop. Han ble gravlagt i det nærliggende benediktinerklosteret Gorze, som han selv hadde grunnlagt. I dag finnes hans relikvier i kirken Saint-Symphorien i Metz. Paulus diakonen skrev Chrodegangs biografi. Hans minnedag er dødsdagen 6. mars, mens augustinerkannikene og kanonissene feirer ham den 3. oktober.
Kilder: Attwater/John, Attwater/Cumming, Farmer, Bentley, Butler (III), Benedictines, Delaney, Bunson, Schauber/Schindler, Gorys, snl.no, KIR, CE, Patron Saints SQPN, Infocatho, Bautz, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, zeno.org, augustiniancanons.org, heiligen-3s.nl, saarland-biografien.de - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 3. juni 1998