Den hellige Heliodorus av Mesopotamia og ledsagere (d. 362)

Den hellige Heliodorus (Iliodoros; gr: Heliodoros, Ἡλιόδωρος) var en biskop i Mesopotamia på 300-tallet. På den tiden satt kong Shapur II (Sapor) (309-79) på Persias trone, en av historiens mest grusomme enevoldsherskere, som forfulgte de kristne.

Like før den salige keiser Konstantin I den store (306-37; enekeiser fra 324) døde i 337, brøt kong Shapur II, trolig provosert av religiøse forskjeller, den freden som ble inngått i 297 mellom Narseh (293-302) og keiser Diokletian (284-305; d. 311), en fred som hadde vært overholdt i førti år. Dette var begynnelsen på to langtrukne kriger (337-50 og 358-63) som er utilstrekkelig dokumentert. Etter å ha knust et opprør i sør, invaderte Shapur II romersk Mesopotamia og gjenerobret Armenia. Åpenbart ble det utkjempet ni større slag. Det mest berømte var det the resultatløse slaget ved Singara (Sinjar i Irak), hvor den romerske keiseren Konstantius II (337-61) først var suksessfull og tok den persiske leiren, bare for å bli drevet ut av et overraskende nattlig angrep etter at Shapur hadde samlet sine tropper (344, eller 348?). Det mest betydningsfulle særpreget ved denne krigen var det konsekvent suksessfulle forsvaret av den romerske festningen Nisibis i Mesopotamia. Shapur beleiret festningen tre ganger (337, 344? og 349) og ble slått tilbake hver gang av den romerske generalen Lucillianus. Kong Shapur måtte avbryte krigen mot romerne og arrangere en rask våpenhvile for å konsentrere seg om angrep fra øst (350).

I 358 var kong Shapur II klar for sin andre krig mot romerne, og denne gangen hadde han mer suksess. I 359 invaderte Shapur II det sørlige Armenia, men han ble oppholdt av det tapre romerske forsvaret av festningen Amida (nå Diyarbakir i Tyrkia), som til slutt overga seg i 359 etter en 73 dager lang beleiring hvor den persiske hæren led store tap. Forsinkelsen tvang Shapur til å stanse operasjonene for vinteren. Tidlig neste vår fortsatte han sine operasjoner mot de romerske festningene, og han erobret Singara og Bezabde (Bethzarbe, Bizabda). Keiser Konstantius kom fra vest og prøvde forgjeves å gjenerobre Bezabde.

Bezabde (syr: Bēṯ Zaḇdai) var en del av den romerske provinsen Mesopotamia, i dag Cizre (Gazarta, Jazīrat Ibn ʿUmar) i provinsen Şırnak sørøst i regionen Anatolia i Tyrkia, like ved grensen til Syria. Den er omgitt av elven Tigris fra nord, øst og sør, noe som har gitt byen sitt navn, som betyr «øy» på arabisk (Jazīra).

Etter at perserne hadde erobret Bezabde, massakrerte de garnisonen og førte bort 9 000 kristne i fangenskap. Blant disse var biskop Heliodorus og de gamle prestene Dausas (Dausan, Dausa, Desan, Desas, Dysan, Dosa, Dosan, Dosas, Dosos, Dos) og Mariabus (Marjab, Mariab, Maryab, Mariahle) samt mange andre prester, munker og nonner. Den gode biskop Heliodorus døde på veien under fangetransporten, men først bispeviet han Dausas til å overta etter ham. Kirkeretten sier at bispevielser skal foretas av tre biskoper, men det gis dispensasjon i nødsfall, noe dette åpenbart var.

Fangene samlet seg daglig med biskop Dausas, som feiret de guddommelige mysterier. Da de kom til grensen til Assyria, fikk 300 av dem valget mellom å tilbe solen eller dø. 25 av dem ga etter for denne ordren, og de ble belønnet med landeiendommer for sin apostasi. De resterende 275 holdt fast på sin tro sammen med biskop Dausas, og de ble alle massakrert sammen. Dette skjedde i år 362, Shapur IIs 53. regjeringsår. En annen som nevnes i denne gruppen, er den hellige Abdiesus (Habdies, Abdjesus, Audiësos), men han er en annen enn de hellige Abdiesus diakonen og biskop Abdiesus av Kashkar.

Deres minnedag er 9. april, men 6. mai og 20. august nevnes også. Detaljer om deres martyrium kan leses hos kirkehistorikeren Sozomen (d. ca 447) og i martyrenes originale kaldeiske akter.

Historikeren Sokrates regner opp 16 000 navngitte martyrer som nektet å overgi sin tro i løpet av disse førti årene, blant dem 22 biskoper og flere hundre prester og munker, som ble torturert og drept med den orientalske grusomhetenes alle redsler i de største byene. I tillegg flyktet mange andre fra landet under forfølgelsene.

Den hellige biskop Maruthas av Maiferkat i Mesopotamia (d. ca 415) satte sammen listen over martyrer i Persia under kong Shapur II og skrev hymner til deres ære. Se hans biografi for en oversikt over de martyrene vi hittil har funnet opplysninger om. Under Shapurs forfølgelser ble den blomstrende iranske kirken i praksis utryddet for all fremtid og klarte aldri å hente seg igjen. De kristne som lever der i dag, er små ikke-persiske etniske grupper som innvandret til Iran etter selevkidenes regime.