Den hellige Hadrian (ru: Adrian; Адриан) ble født en gang på 1400-tallet et sted i Russland. Han var en av de første ti disiplene av den hellige Paisius av Uglitsj (d. 1504), og han var hans nærmeste celletjener, disippel og medbror.
Sammen med Paisius ble Hadrian regnet som verdig til å få oppleve en visjon av Guds Mor i 1472. Paisius var i en celle sammen med den hellige Kassian av Uglitsj samt munkene Hadrian og Gerasimus. De sang en akathistos til Guds hellige Mor da det plutselig skinte et ekstraordinært lys i hele klosteret og munkene hørte en stemme som ba dem om å komme ut av cellen. De kom ut i frykt og forvirring, og en engel viste dem Guds Mor sittende på en trone i luften med det hellige barnet i sine armer. Munkene falt skremte til jorden, men engelen reiste dem opp og fortalte Paisius Guds Mors befaling om å bygge en kirke på dette stedet til ære for Guds Mors beskyttelse (Pokrov). Visjonen tok slutt, og munkene tilbrakte hele natten i våking og lovprisning.
I 1482 deltok Hadrian i byggingen av en steinkirke til ære for Guds Mors beskyttelse på det stedet som engelen hadde sagt. Deretter ble det funnet et ikon av Guds Mors beskyttelse. I 1489 hjalp Hadrian Paisius med å bygge et kloster viet til den hellige Nikolas nær bekken Grekhova, på høyre bredd av Volga. Hadrian som en erfaren og from eldste ble satt der som klosterets superior.
Hadrian var til stede i Paisius' begravelse den 6. juni 1504, og senere samme år, i henhold til hans siste ønsker, ble han gravlagt nær Paisius' grav. Hans minnedag feires den 26. august, siden det er minnedag for hans navnebror, den hellige martyren Hadrian av Nikomedia (d. 304?), og på lørdag i Maslenitsa eller «smøruken», siste uke før fastetiden.