Hopp til hovedinnhold
Minnedag:
Simone Martini: The Death of St. Martin (1312-17), Fresco, Cappella di San Martino, Lower Church, San Francesco, Assisi
Translatio et Ordinatio Sancti Martini Turonensis episcopi; Translatio corporis Sancti Martini

Den hellige Martin av Tours (lat: Martinus) ble født rundt år 316 i Sabaria (ty: Steinamanger; ung: Szombathely) i Øvre Pannonia (Ungarn). Han levde som eneboer før den hellige biskop Hilarius av Poitiers i 360 kalte ham til Gallia og gjorde ham til en av sine prester i Poitiers. Han fortsatte sitt eneboerliv i Ligugé, åtte kilometer sør for Poitiers, og da ledsagere sluttet seg til ham, grunnla han et halvt eremittisk samfunn for dem. Dette regnes som det første kloster i Gallia.

I 371 eller 372 ble Martin mye mot sin vilje valgt til biskop av Tours. Han fortsatte trofast sitt enkle munkeliv og ble en skikkelse av stor betydning som evangelist og klostervesenets far i Frankrike. Med sin ubestikkelige rettskaffenhet og sin ekte kjærlighet til folket var han den mest suksessrike apostel i Gallia. I Candes sørvest for Tours ble han syk og døde den 8. november 397, rundt 81 år gammel. Mer enn to tusen munker fulgte biskopen til Tours, hvor han ble gravlagt den 11. november med en voldsom menneskemengde til stede.

Basilikaen over hans grav ble et av de største valfartsmålene i Frankrike. En større basilika ble bygd i 1014, men den brant i 1230 og ble gjenoppbygd enda større. Denne helligdommen var sentret for store nasjonale valfarter til 1562, da hugenottene plyndret den fullstendig, ødela graven og det meste av relikviene. Kannikene fikk restaurert kirken, men under Den franske revolusjon ble den i 1793 ødelagt fullstendig, bortsett fra de to tårnene som fortsatt står. I desember 1860 ble det foretatt omhyggelige utgravninger, og man fant stedet for Martins grav og noen rester av den. Rundt 1900 ble det bygd en ny kirke der, som imidlertid har langt mindre dimensjoner enn forgjengerne. I krypten i St. Martinsbasilikaen finnes fortsatt noen relikvier av Martin som unnslapp hugenottenes vrede.

Martin var en av de første helgener som ble æret offentlig uten å ha lidt martyrdøden, og var altså den første bekjenneren, feiret siden 400-tallet. Hans minnedag 11. november er blitt feiret fra 700-tallet. Den er også avmerket på den norske primstaven. En annen minnedag for ham er 4. juli, dagen for overføringen av hans relikvier (translatio), men også for hans bispevielse (ordinatio) og innvielsen av hans kirke i Tours.

Både hans dødsdag og translasjonsdag sto i Missale Nidrosiense fra 1519.