Den salige Karl Acutis (1991-2006)

Minnedag:

Foreslått skytshelgen for Internett

Den salige Karl Acutis (it: Carlo) ble født den 3. mai 1991 i London i England, hvor hans foreldre oppholdt seg på grunn av farens arbeid og bodde i bydelen (borough) Barking and Dagenham i Stor-London, som ligger i ytre London, i den nordøstlige delen av regionen. Karl var førstefødte sønn av Andrea Acutis og hans hustru Antonia Salzano, som tilhørte den milanesiske øvre middelklassen. I september 1991 kom den lille familien på tre tilbake til sitt hjem nær Milano i regionen Lombardia i Nord-Italia. Der vokste Karl opp, omgitt av kjærlighet fra sine nærmeste.

Gutten viste tidlig en dyp religiøsitet og lærte straks å elske Herren. Han forpliktet seg til å leve i vennskap med Jesus og i kjærlighet til Jomfru Maria, Han gikk daglig til messe og ba rosenkransen. Fordi han var så moden, fikk han en spesiell tillatelse til å motta sin første kommunion allerede som syvåring, og det skjedde i klosteret Sant’Ambrogio ad Nemus i Perego i Milano. Fra da av utviklet han en usedvanlig kjærlighet til eukaristien, som han betegnet som «en motorvei til himmelen» (autostrada per il cielo). Han var en hyppig besøkende i sognet Santa Maria Segreta i Milano og skriftet hver uke. Hans hyppige mottak av Kristi legeme hjalp ham til å «ligne mer på Jesus», som det heter i hans biografi. Han gjorde sitt ytterste for å kunne reflektere foran tabernaklet enten før eller etter messen.

På barneskolen og ungdomsskolen var han elev av Suore Marcelline (Marcellina-søstrene) (Institutum Sororum Sanctæ Marcellinæ – IM), som bar navnet til den hellige Marcellina av Milano (ca 330-98), søster av og lærer for sine yngre brødre, de hellige Ambrosius (ca 339-97) og Satyrus (ca 334-ca 379). På det klassiske gymnaset Lyceum Leone XIII ble han undervist av jesuittpatre (Societas Iesu – SJ). Han elsket havet, reiser, samtaler, ble venner med dem som arbeidet i huset, var åpen for alle og rettet hilsener og ord til alle. Han hadde et lyst sinn og kunne uten problemer snakke både med mennesker høyt på strå og tiggerne han møtte på gaten.

Han vokste opp i et dypt kristent miljø, hvor troen ble levd og bevitnet med gjerninger, men det var han som fritt valgte å følge Jesus med stor entusiasme. Karl fant i ham vennen, mesteren, frelseren, selve grunnen til hans eksistens. Uten Jesus i hans daglige liv blir ingenting forstått av hans liv. Han var ikke redd for å presentere seg som et unntak for verden og for å gå mot strømmen, mot den rådende mentaliteten. Han visste at for å følge Jesus, trengtes det en stor ydmykhet og et stort offer. Modellene var flere helgener som han betraktet som modeller og sine veiledere i livet. Blant dem var de hellige Frans av Assisi, Pastorelli («gjeterbarna») fra Fátima, Frans og Hyacinta Marto (på den tiden salige), , de hellige Dominikus Savio og Aloisius Gonzaga, og deretter den hellige Tarsicius av Roma, martyr for eukaristien, og Bernadette Soubirous.

I sitt sogn var Karl kjent som en livsglad tenåring, som også var kateket og aktiv i arbeidet for de hjemløse. For selv om han var usedvanlig from, var han også oppmerksom på problemene til menneskene omkring seg. Han var kjent for å forsvare andre barn mot mobbere, spesielt de med handikapp. Han var bekymret for dem av sine venner som hadde skilte foreldre, så han pleide å invitere disse vennene til sitt hjem for å støtte dem. Han elsket å reise, men aller høyest satte han besøk i Assisi.

Han hadde bedt sine foreldre om å ta ham med på pilegrimsreiser til stedene for alle kjente eukaristiske mirakler i verden, men hans helse forverret seg og forhindret denne planen. Da brukte han sin usedvanlige og enorme begavelse for informatikk, hvor han ble en selvlært ekspert. Allerede som tiåring skrev han algoritmer og utformet nettsider og layout for nettaviser. Fra han var elleve år gammel hadde han samlet opplysninger om alle rapporterte eukaristiske mirakler. I 2005 opprettet han som fjortenåring en egen nettside og la ut alle opplysningene han hadde samlet. Dette har gjort ham kjent som «Eukaristiens cyber-apostel».

Karl var sikkert ikke mer hektet på internett enn sine jevnaldrende, men i motsetning til de fleste av dem, var han overbevist om at nettet måtte bli et «redskap for evangelisering og katekese». Han beundret den salige Jakob Alberione (1884-1971) og hams initiativ til å bruke media til å evangelisere og forkynne evangeliet, og han ønsket å gjøre det samme med de nettsidene han laget. Det var der han skrev: «Jo mer eukaristi vi mottar, jo mer vil vi bli som Jesus, slik at vi på denne jorden vil få en forsmak på himmelen». Et annet av hans utsagn som ofte siteres: «Alle mennesker er født som originaler, men mange dør som kopier». Han erklærte også: «Alltid å være nær Jesus er planen for mitt liv». Han sa også: «Vårt mål må være det ubegrensete og ikke det begrensete. Det ubegrensete er vårt hjemland. Vi har alltid vært ventet i himmelen». Et annet av hans kjente sitater er: «Når vi møter solen, blir vi solbrune (...) men når vi møter Jesus i eukaristien, blir vi hellige».

Karl var en helt normal gutt som gjorde de tingene som alle unge gjør i dag: han brukte datamaskinen, spilte med venner og levde et liv som lignet hans jevnaldrende. Den eneste store forskjellen var at han hadde ryddet plass til et møte med Jesus i eukaristien i løpet av dagen gjennom messen og den tilbedelsen han alltid gjorde før eller etter feiringen. Han brukte også sine ukentlige lommepenger til å hjelpe tiggere og dem som sov utendørs. Han organiserte messer i sognet for å hjelpe misjonen med innsamlede midler. Han var også overbevist om at han ikke ville bli gammel: «Jeg vil dø ung», gjentok han stadig, men i mellomtiden fylte han dagen sin med en virvelvind av aktiviteter.

I tillegg til Jesus var Vår Frue den andre grunnleggende søylen han bygde sitt liv på, og han innviet hele sitt liv til henne flere ganger. Han tydde til henne i øyeblikk av nød og var sikker på at Maria ikke nektet ham noe. Det er umulig å snakke om Karl uten å vurdere hans sterke hengivenhet til Madonna. Han var fascinert av hennes åpenbaringer i Lourdes og Fátima og levde budskapet om omvendelse, bot og bønn. Fra Fátima lærte han å elske Marias rene hjerte, å be og tilby ofre for å reparere krenkelsene som mange forårsaket henne.

Maria var hans talsmann og hans mor. Han var trofast mot den daglige resitasjonen av rosenkransen, spredte mariansk hengivenhet blant bekjente, besøkte helligdommene, inkludert Lourdes og Fátima. Han var imponert over historien om synet om helvete som sr. Lucia fra Fátima fortalte om, og han bestemte seg derfor for å hjelpe flere mennesker som kunne redde sin sjel. Det virker umulig for en så ung gutt, men Karl leste traktaten om skjærsilden av den hellige Katarina Fieschi fra Genova (1447-1510), hvor hun beskriver sjelenes straffer i purgatoriet. Karl ofret bønner, bot og kommunion i sin forbønn for dem.

Mellom alt det andre fant han også tid til å spille saksofon, spille fotball, designe dataprogrammer, ha det moro med videospill, se de detektivfilmene han elsket så høyt, lage små filmer med hundene og kattene sine. I tillegg hadde han selvfølgelig sine studier, hvor han hadde gode resultater, men uten å være den fremste i klassen. Han var elsket av sine venner, selv om han ikke så etter det samme som de andre. Selv de som motsatte seg og hånet ham, endte opp med å bli sjarmert og tiltrukket av ham.

I en verden som er lukket for den store troens sannhet, ristet Karl samvittighetene. I familien, på skolen, midt i samfunnet, ble han et vitnesbyrd om evigheten.

Han levde rent som en engel, betrodde sin renhet til Vår Frue og ba bønner for sin renhet sammen med de klausurerte nonnene som han besøkte, svært interessert i deres bønneliv. Han forsvarte familiens hellighet mot skilsmisse og livets hellighet mot abort og dødshjelp i de debattene han fant seg involvert i. Han kjente ingen kompromisser. Han var ydmyk og fast. Smittsom i troen, som en ild som festet seg overalt og tente sannhet og kjærlighet til Kristus.

For ham som ønsket hellighet så mye, var det naturlig å se etter venner i himmelen, så på hans nettsted er det en seksjon med tittelen «finn ut hvor mange venner jeg har i himmelen». Der dukker over 250 «unge» helgener opp, de som har nådd hellighet raskt: http://www.carloacutis.net/pages/amis.html

Tidlig i oktober 2006 fikk Karl beskjed om at han led av M3 fulminant leukemi (blodkreft). Fulminant betyr lynende, som opptrer plutselig og voldsomt, med akutt forløp. Han ofret sine lidelser i resten av sitt unge liv for paven og Kirken og for ikke å gjennomgå skjærsilden, men komme rett til himmelen. Legen som behandlet ham, spurte ham om han hadde mye smerter, men han svarte: «Det er mange mennesker som lider mye mer enn meg». Han sa også: «Jeg dør lykkelig fordi jeg har levd mitt liv uten å kaste bort et eneste minutt av det med å gjøre ting som ikke ville ha gledet Gud».

Etter et kort sykdomsforløp og bare tre dager innlagt på sykehus, og etter å ha mottatt sykesalvingens sakrament («den siste olje») og Jesus i eukaristien som Viaticum (vandringsbrød) for evig liv, døde han allerede klokken 6.45 om morgenen den 12. oktober 2006, bare femten år gammel. Det skjedde på sykehuset San Gerardo i Monza i provinsen Monza og Brianza i regionen Lombardia i Nord-Italia.

Ifølge det italienske nettstedet Famiglia Cristiana spilte Karl inn en video før han visste at han var syk. Der sa han at når han døde, ønsket han å bli gravlagt i Assisi. Hans ønske ble oppfylt av familien, og han ble bisatt på Cimitero di Assisi, byens kirkegård i Assisi i provinsen Perugia i regionen Umbria i Midt-Italia, hvor hans familie hadde et feriehus. Han ble gravlagt i en nyopprettet familiegrav der.

Etter Karls død tok det familien rundt to og et halvt år å organisere Karls fortegnelse over eukaristiske mirakler som en omreisende utstilling. Utstillingen består av 146 presentasjonstavler og ble etter hans død oversatt til mange språk og vist på alle kontinenter, også publisert i bokform og på sytten språk på internett (www.miracolieucaristici.org). I arbeidet med utstillingen fikk familien hjelp fra både Raffaello Martinelli (f. 1948), som på den tiden ledet den kateketiske avdelingen i Troslærekongregasjonen og senere ble biskop av Frascati (2009- ), og den senere kardinalen (2007) Angelo Comastri (f. 1943), erkeprest i Peterskirken og generalvikar for Vatikanstaten. Utstillingen har senere reist til dusinvis av ulike land på fem kontinenter.

Det kom raskt anmodninger om en helligkåring av den enestående unge mannen. Den lombardiske bispekonferansen stilte seg bak anmodningen om å innlede en helgenprosess på sitt møte i 2013. Allerede den 13. mai 2013, bare syv år etter hans død, utstedte Helligkåringskongregasjonen det offisielle dekretet nihil obstat («intet hindrer») (nihil obstat ad introductionem Causæ ex parte Sanctæ Sedis), noe som ga ham tittelen «Guds tjener» (Servus Dei). Informativprosessen på bispedømmenivå fant sted fra 15. februar 2013 til 24. november 2016 i erkebispedømmet Milano, hvor han levde og døde. Avslutningen av prosessen ble feiret av den daværende erkebiskopen av Milano, kardinal Angelo Scola. På Verdensungdomsdagen 2013 i Rio de Janeiro, hvor hans livshistorie ble presentert, ble Karl betegnet som en mulig skytshelgen for Internett.

Den 5. juli 2018 undertegnet pave Frans dekretet som anerkjente Karls «heroiske dyder», noe som ga ham tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 23. januar 2019 ble hans levninger ekshumert fra familiegraven på kirkegården for byen Assisi i samsvar med kirkeretten og overført til et egnet sted som en forberedelse til deres translasjon. Ekshumasjon er en normal del av en helligkåringsprosess og finner ofte sted før en saligkåring. Kirken krever at sakenes postulatorer før en ekshumasjon søker tillatelse fra sivile myndigheter og fra familiemedlemmer som kan ha juridisk rett på levningene. Vatikanet foreskriver også at en gruppe vitner og medisinske eksperter er til stede ved ekshumasjonen, som gjøres for å bedømme levningenes tilstand og for å samle mulige relikvier som kan venereres straks kandidaten er saligkåret.

Overføringen av Karl levninger begynte den 5. april med ankomst til den nedre basilikaen San Francesco i Assisi, og deretter ble kisten ført i prosesjon til katedralen San Rufino. Der ble messen feiret av erkebiskop Renato Boccardo (1952- ) av Spoleto-Norcia sammen med de umbriske biskopene. Senere ble en ungdomsvigilie ble feiret, presidert av hjelpebiskopen i Milano Dom Paolo Martinelli. Lørdag den 6. april ble kisten ført til kirken Santa Maria Maggiore i Assisi, som kalles Santuario della Spogliazione (= «avkledning»). Dette minnes stedet hvor Frans av Assisi forlot alt for å følge Herren, symbolisert ved at han tok av seg alle sine eksklusive klær og ga dem tilbake til sin far, den rike tøyhandleren. På veien stanset prosesjonen også i basilikaen Santa Chiara. Kisten hadde innskriften: «Min motorvei til himmelen», rundt et bilde av det hellige sakramentet. Messen ble feiret av erkebiskop-biskop Domenico Sorrentino (f. 1948) av Assisi-Nocera Umbra-Gualdo Tadino (2005- ). Deretter ble kisten med levningene av Karl Acutis bisatt i et «svevende» gravmonument av betong på høyre side i helligdommen. Deler av fronten kan tas av slik at Karls legeme kan ses bak en glassplate med IHS-monogram. Som en avslutning på feiringen av translasjonen av Karl Acutis, ledet kardinal Gualtiero Bassetti, president for den italienske biskopskonferansen, søndag den 7. april en messe i Santuario della Spogliazione.

Antonia Salzano, Karls mor, sa: «Vi er svært glade for at Karls kropp ble brakt til dette spesielle stedet i livet til den hellige Frans. For her begynte Frans’ hellighetsprosess da han bestemte seg for å gi avkall på alt sitt jordiske gods for å være for Kristus og fattig blant de fattige». I 2019 siterte pave Frans Karl i den postsynodale apostoliske formaningen Christus vivit. Den 21. februar 2020 undertegnet paven dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente et mirakel som ble tilskrevet Karls forbønn, noe som banet vei for hans saligkåring.

Mirakelet gjaldt helbredelsen i 2013 av den brasilianske treåringen Matheus fra Campo Grande, hovedstad i delstaten Mato Grosso do Sul i regionen sentral-vest i Brasil. Han led av en sjelden medfødt anatomisk anomali av bukspyttkjertelen (pankreas), som hos ham var ringformet. Dette var en sjelden medfødt anomali som bare kunne reverseres ved et kirurgisk inngrep. Sykdommen fikk barnet til å kaste opp kontinuerlig, noe som svekket ham og gjorde ham svært deprimert, fordi han kastet opp alt han hadde inntatt, til og med flytende. Han gikk derfor alltid rundt med et håndkle. Hans situasjon var alvorlig, og stadig svakere gikk han en sikker død i møte. Barnets foreldre og hele sognet som de tilhørte, ble med i bønn og ba uttrykkelig om Karl Acutis’ forbønn.

I huset i Vila Margarida bor gutten sammen med besteforeldrene, Solange Lins Vianna (62) og Elias Verão Viana (75), moren Luciana Viana (37) og en bror, Ângelo (13), som er autist (deres oppgitte alder er fra 2019). Familien er trofaste katolikker og ble kjent med historien om Karl Acutis gjennom p. Marcelo Tenório, og hvert medlem startet en novene, hver for seg. Ingen visste at de andre hadde startet en novene. Mens Matheus sto i kø for en velsignelse med en relikvie av Karl, spurte gutten sin bestefar hva han måtte be om, og han fikk til svar: «Å slutte å kaste opp». Og slik ble det. Da hans tur kom, berørte han relikvien av Karl og sa med en fast stemme: «Slutte å kaste opp».

Etterpå innså de at gutten hadde sluttet å kaste opp. De bestemte seg for å foreta flere tester for å finne ut hva som hadde skjedd. De dro tilbake til det samme laboratoriet for en undersøkelse med ultralyd. Den viste at alt var blitt normalt. Samtidig sendte Solange en melding til presten og sa at et mirakel hadde skjedd. Nye tester ble utført for å bevise det. Siden den gang har han ikke lenger kastet opp. Operasjonen som kunne ha eliminert problemet, ble aldri gjennomført, for det var ikke lenger behov for den. Året etter fikk familien tatt nye prøver av barnet, og en total bedring ble funnet. Dette mulige mirakelet ble sendt til Helligkåringskongregasjonen, og da installerte Vatikanet en kirkelig domstol i erkebispedømmet for å bekrefte hva som hadde skjedd, samle attester og dokumenter og medisinsk bevis. Etter at informativprosessen var avsluttet, returnerte saken til Roma for å bli forelagt Vatikanets eksperter. Helligkåringskongregasjonens medisinske komite stadfestet den 14. november 2019 at helbredelsen ikke kunne forklares vitenskapelig. Matheus er i dag (2020) ti år gammel og svært sunn.

Karl Acutis ble saligkåret lørdag den 10. oktober 2020 i den øvre basilikaen San Francesco i Assisi. Som vanlig under dette pontifikatet ble seremonien ikke ledet av paven selv, men av hans personlige utsending. Det skulle ha vært kardinal Giovanni Angelo Becciu, prefekt for Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet, men han ble avsatt av paven den 24. september. I stedet var pavens legat kardinal Agostino Vallini (f. 1940), tidligere generalvikar for Roma og erkeprest for Lateranbasilikaen (2008-17), nå pavelig legat for basilikaene San Francesco og Santa Maria degli Angeli i Assisi (2017- ). I dekretet fra paven ble det bestemt at Karls minnedag skal være hans dødsdag 12. oktober. Dermed kunne den første minnedagen for ham feires bare to dager etter saligkåringen.

Etter at kardinalen hadde lest pavens saligkåringsdekret, ble et enormt portrett av Karl Acutis avduket bak alteret. Deretter bar hans foreldre frem en relikvie av Karl, nemlig hans hjerte. Denne relikvien skal stilles ut i basilikaen San Francesco. Hans mor har fortalt at familien hadde ønsket å donere sønnens organer da han døde, men på grunn av leukemien var ikke dette mulig. Hans foreldre satt på første benk under saligkåringsmessen, og mellom dem satt Karls søsken som han aldri fikk møte, ettersom de ble født fire år etter hans død. Deres mor var 43 år gammel da tvillingene Francesca og Michele ble unnfanget. De ble født i oktober 2010, noen kilder skriver at det skjedde på Karls dødsdag 12. oktober. Saligkåringsmessen var selvsagt preget av koronapandemien. Færre mennesker enn vanlig kunne være i kirken, og absolutt alle hadde munnbind (som de tok av når de skulle snakke eller synge). En prest hadde munnbind med «Carlo Acutis» påtrykt!

Antonia Salzano, Carlo Acutis’ mor, fortalte i 2018: «Jeg var langt fra Gud. Min sønn førte meg til eukaristien. Karl var allerede i ung alder en svært hengiven sjel. Han elsket å gå i kirken, be og utdype sin tro. Jeg vokste opp i en verdslig familie, som millioner av mennesker, tenker jeg. Å få denne sønnen som stilte meg insisterende spørsmål om troen, tvang meg til å reflektere. Dette har vært en grunn til å vende seg til Kirken, sakramentene og eukaristien. For meg har Carlo vært en liten frelser som har ført meg til å gå en spesiell vei.

Han sa til meg: ‘Mamma, ikke vær redd, fordi med Jesu inkarnasjon ble døden levende, og det er ikke nødvendig å flykte: med evig liv venter oss noe ekstraordinært. Alle er født som originaler, men mange dør som kopier’. Jesus gir oss sakramentene for å unngå å dø som kopier, og han gir seg selv gjennom eukaristien, fordi der er Gud personlig; hans kropp, blod, sjel og guddommelighet. Målet vårt skal være uendelig, ikke endelig. Uendelighet er vårt hjemland. Himmelen har alltid ventet på oss. Jesus er kjærlighet, Gud er kjærlighet. Når vi mottar eukaristien, mottar vi kjærlighet».

På grunn av sine talenter og lidenskap for datamaskiner ble han kalt «cyber-apostel for eukaristien». På verdensungdomsdagen i 2013 i Rio de Janeiro, hvor hans livshistorie ble presentert, ble han betegnet som en mulig «skytshelgen for internett». Nettsteder av Karl Acutis:

Den 1. oktober 2020 ble Karls grav åpnet slik hans legeme kunne ses bak en glassplate. Bispedømmet Assisi opplyste at graven ville være åpen for venerasjon inntil 17. oktober (hans saligkåringsmesse feires den 10. oktober i basilikaen San Francesco). Åpningen av graven ble etterfulgt av en messe feiret av erkebiskop Domenico Sorrentino av Assisi. Bilder av Karls levninger viser at han ble gravlagt i jeans og en enkel treningsjakke, klær han følte seg mest komfortabel i og som kan ses på mange av bildene som ble tatt av ham mens han levde.

Han ble godkjent for kanonisering i et konsistorium den 1. juli 2024.

Kilder: CatholicSaints.Info, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, it.wikipedia.org, nominis.cef.fr, newsaints.faithweb.com, findagrave.com, synod.va, causesanti.va, carloacutis.com, carloacutis.net, catholicregister.org, caminocatolico.com, campograndenews.com.br, it.aleteia.org, catholicnewsagency.com, infooggi.it, ocnoticias.com, assisinews.it, correiodecorumba.com.br, catholicherald.co.uk 23.2.2020, Kathpress 23.2.2020 – Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 10. oktober 2020